Her har Hollywoods «wonder boy» Steven Soderberg («Traffic», «Erin Brokovich») tatt for seg romanen.Romanen er først og fremt metafysisk, det er ingen Lyn Gordon-historie. Den berører menneskers innbyrdes forhold, menneskers forhold til tid og rom, til vår virkelighetsoppfattelse, til vårt forhold til Guds-begrepet, til vårt forhold til moral og integritet. Filmen «Solaris» er form— og stilmessig utformet som en blanding av thriller og kjærlighetshistorie lagt til «en gang i fremtiden»: Dr. Chris Kelvin blir forespurt om han vil etterforske den underlige og urovekkende adferden til en gruppe forskere på romstasjonen Prometheus. Han ankommer romstasjonen og finner anarki og redsel der. Stress og terror er stikkord for hva som må ha hendt. Han møter igjen en kvinne han trodde tilhørte fortiden. Alle komplikasjoner synes å stamme fra planeten Solaris. Undertegnede skal innrømme det blankt: Å gjengi punktvis hva som «skjer» i filmen, føles som en tåpelig oppgave. For hva som formidles er ikke det reelt sette, ikke det konkrete «her og nå». Det som formidles - tankene, holdningen, budskapet, om du vil - må leses metaforisk, må tydes, slik en kan tyde tegn og varsler, eller koder.Du kan faktisk legge inn dine egne tolkninger - romanen er gjort av et meget godt stoff og tåler det.Ytre sett er Soderbergs «Solaris» som en tung parfyme av atmosfære, klaustrofobiske stemninger og angsttikkende situasjoner. Men en kan ikke fri seg for å synes at Soderbergs regigrep iblant er for fikse. De kler ikke alltid romanens ånd og tone, bitevis glamoriserer han romanen. Solaris.USA 2002. Regi: Steven Soderberg. Manus: Steven Soderberg etter Stanislav Lems roman. Produsent: James Cameron. Skuespillere: George Clooney. Natascha McElhone. Jeremy Davies.