Izzat

Det bør også gjenspeile seg i kunsten. Derfor kan det i Norge i år 2005 lages en troverdig gangsterfilm fra et norsk miljø.

Tegningen i «Izzat» av dette miljøet er helt reelt, men de enkelte personer og hendelser er fiktive, slik:

På begynnelsen av 1980-tallet vokste det fram en gangsterorganisasjon i Oslo.

Gruppen var avfødt i en avart av det pakistanske miljøet i Oslo. Den ble utviklet der, den hentet rekrutteringen derfra.

Narkotikasmugling/omsetning, tyverier, torpedovirksomhet var tidligere helt og holdent på norske hender. Det oppsto krig, regulær voldelig bandekrig, med det resultat at det norske miljøet beholdt Vestkanten som sin sone, det pakistanske miljøet opererte i resten av Oslo.

Senere, ved noen operasjoner, samkjørte de to miljøene sine krefter og bevegelser.

Miljøet innad hadde — og har - sine jernharde æreskodekser og sin moral, slik en for eksempel kan gjenfinne det i den amerikanske mafiaen.

Bryter en disse reglene/ritualene/kodeksene, betyr det tortur og/eller dødsstraff.

Handlingen i «Izzat» utspilles med dette miljøet som bakteppe. En handling sentrert om den unge, pakistanske Wasim og hans to kompiser. Unge mennesker som tiltrekkes av dette kriminelle miljøet og hurtig blir en betydelig del av det.

Ikke skal vi her detaljbeskrive handlingen. Vi nøyer oss med å gi et par av temaene: Egenfølelse og egeninteresse på tvers av familiesolidaritet. Samtidig familietroskap fremfor evig troskap med organisasjonen.

Det er en film som klart har hentet ild fra Martin Scorseses mafiakrønike «Goodfellas». Men den mangler den filmens moralske underbygging, pågående persontegning og kunstneriske dristighet.

Men for all del, vi sammenligner med en av verdens fremste regissører nå. «Izzat» står meget solid på egne bein og kaster en lang, norsk skygge.

Det er en troverdig og dynamisk film, den har hele tiden bevegelse og uro, skuespillerne besitter stor formidlingsevne, musikken understreker og uthever det urolige og det truende i handlingssekvensene.

Undertegnede vil klart påstå: Med «Izzat» beveger norsk film seg ett skritt opp og fram.

For: Norsk virkelighet og dermed norsk filmvirkelighet er noe langt mer enn bare «Feel good»-produksjoner eller milde drama/myke komedier fra trygge miljøer.

Norge er også (som i «Uno») urbane virkeligheter der stikkordene er vold, uforsonlighet og den stygge siden av begjær.

KNUT HOLT

Izzat

Norge 2005

Regi: Ulrik Imtiaz Rolfsen

Manus: Ulrik Imtiaz, Leon Bashir

Skuespillere: Emil Marwa, Khawar Gomi, Assad Siddique, Daud Mirza, Jan Sælid