Noen partier låter som om biter av det ytre rom er trukket ned på scenen, mens de andre ganger er Led Zeppelin på sitt mest mystiske og utilgjengelige. Vokalen til Cedric Bixler-Savala som gir Robert Plant-assosiasjoner, mens orgel og gitar suser inn og ut. Det er den dirrende nerven som bærer albumet, mens de snor seg inn ut av partiene. Glem vers og refreng, dette går i helt andre sirkler. Her er det ikke lettlyttet musikk, og når de forsvinner inn i egen navle blir jeg stående igjen som et spørsmålstegn utenfor. Men når tampen brenner, sitter det som et skudd. Burde nok vært der, ja.
HARALD FOSSBERG
The Mars Volta
Scabdates, Universal