OPERA
«La Traviata»
Komponist: Guiseppe Verdi
Regi: Jonathan Miller
Musikalsk ledelse: Marc Soustrot
Opera Island, Kristiansand i Agder Teater
Det er operafest fra første stund når teppet går opp. Åpningsscenen med den store festen i Violetta Valérys Parisersalong er holdt i stilren eleganse, samtidig overdådig. Etter få minutter eksploderer det i Brindisi, den berømte skål-sangen, et fyrverkeri både i kor, orkester og solister.
Så mørkner det jo selvsagt fort, etter at Violetta (Kristine Gailite) og Alfredo (Dmytro Popov) har møtt hverandre og forelskelsen er et faktum. Hun strides med seg selv, kan hun gi seg hen til denne ene, hun som elsker friheten og festen med de mange. Hun velger å flytte med ham til landlig idyll, men idyllen varer ikke lenge. Utsatt for press fra Alfredos far, Giorgio Germont (Vytautas Juozapaitis) — hun er ikke god nok for sønnen - og lokket av en invitasjon fra venner i Paris, forlater hun sin elskede.
Han kommer etter til Paris, fast bestemt på å ta et kraftig og bittert oppgjør med henne. Men kjærligheten mellom de to er ikke død, og et halvt år senere oppsøker de hverandre. Da er Violetta døende av tuberkulose og på dødsleiet forsones de to elskende.
Den tragiske historien blir nydelig fortalt i denne tolkningen. Her er ingen overdrevne fakter, her er intenst og nært spill mellom de to, og mellom de øvrige medvirkende. Musikalsk leder Marc Soustrot holder diskret musikken tilbake, gir den god tid i rolige tempi, lar følelsene få lov til å spille ut uten at det blir klissete og sentimentalt.
Unge Popov fra Ukraina og Gailite fra Latvia utgjør sammen et kjærlighetspar vi knapt har opplevd maken til i Kristiansand. Føy så til Germont, sunget av Juozapaitis fra Litauen - og vi har et trekløver som kunne sunget La Traviata på en hvilken som helst av Europas store scener.
Det profesjonelle koret hever forestillingen mange hakk over det nivå vi er vant til i byen, enten de nå sammenlignes med det omreisende italienske kompaniet vi jevnlig har besøk av eller vårt eget operakor. (Måtte de tilgi meg).
Forestillingen bærer preg av å være ledet av en av Europas fremste operadirigenter og regissert av en av verdens fremste teaterregissører.
Kristiansand Symfoniorkester i graven er så stort at det tyter ut på sidene, slagverk og pauker er plassert i salen på hver sin side. De spiller aldeles utsøkt under Soustrots ledelse. Her er intet overlatt tilfeldigheter, alt klaffer, alt sitter og klinger noe så hen-i-veggene godt. Honnør til byens musikere for en helt usedvanlig flott prestasjon.
Jonathan Miller har ikke eksperimentert i denne forestillingen. Den er trygt forankret i tradisjonen. Men den er likevel utsøkt. Vekten på selve skuespilleriet er tydelig. Her leves med, leves inn i, og leves ut, av de agerende på scenen.
Premieren i går kveld hører til de øyeblikk da man i sitt stille sinn lovpriser Kristiansand og byens fremsynte politikere som for ikke lenge siden etablerte stiftelsen Cultiva for å bygge opp byen. Opera Island fikk rundelig tildelt i første omgang, og nå kvitterer de med denne forestillingen. Premieren i går var en ubetinget suksess.
Opera Island ønsker å forbli i Kristiansand. Konseptet går ut på å få unge operatalenter fra Europa til å tilbringe et par måneder her for å lære av noen av de fremste instruktører og dirigenter i operaverdenen, og å skape en operaforestilling til byens befolknings glede. La Traviata slik den fremstod i går er en operaopplevelse en ellers må til de store hovedsteder i Europa for å finne maken til. Opera Island gjør det mulig i Kristiansand. Måtte det lykkes å etablere prosjektet permanent. (Til opplysning så bygger denne anmeldelsen dels på generalprøven, dels på premieren).
Emil Otto Syvertsen