Oppfølgeren «()» (2002) var i overkant innadvendt. På det nye albumet lukker bandet opp dører og vinduer og lar dets indre skjønnhet skinne over verden. Låtene forandrer retning, de skifter stemning, de endrer karakter — alt nærmest umerkelig. Sjekk hvordan «Hoppípolla» vokser på seg et stort orkester eller hvordan lekne blåsere streifer forbi i låten «Sé Lest». «Takk{hellip}» får fortid og fremtid til å flyte sammen. Det er ikke bare falsettsangen til Jonsi Birgisson som vekker minnene om Yes. En låt som ti minutter lange «Milanó» har mye til felles med de britiske progrockernes beste dager. Det lukter klassiker av «Takk{hellip}», men det vil tiden og atskillig flere avspillinger avklare.
ASBJØRN BAKKE
Sigur Rós
Takk ...
(EMI)