FRANKRIKE 1999
Regi og manus: Michel Ocelot
Produsenter: Didier Brunner. Jacques Vercruyssen. Paul Thiltges.
Produksjonsselskap: Cymax Productions
Musikk: Youssou n'Dour
Animasjon: Rija Studio (Riga)/Exist Studio (Budapest). Franske Michel Ocelot, regissør og forfatter av denne én time og et kvarter lange tegnefilmen, har tatt utgangspunkt i en gammel afrikansk legende, men omformet den etter sitt eget hjertes behag. Filmen forteller om barnet Kirikou som kommer til verden i en afrikansk landsby. En landsby som trollkvinnen Karaba har lagt for hat og kastet sin egen forbannelse over: Vannkilden til byen er tørket inn, og de voksne menn som har forsøkt å stoppe hennes fremferd, er blitt spist av henne. Kirikou, utstyrt med krefter, snarrådighet, optimisme og selvbevissthet ganske utenom det vanlige, tar kampen opp mot Karaba. Og vi røper vel ikke for mye, om vi sier at han lykkes i å forandre forhold, syn og linjer i og omkring trollkvinnen og landsbyen. Det er en presist animert film, en film med stor bevegelighet og en lett, kvikk rytme. Form og farver tør vi betegne som maleriske. Filmen besitter sin spenning, sin dramatikk, sin komikk. Og med et musikkfølge som er i tråd med filmens dramalinjer og/eller humor. En innvendig er lengden: Filmen passer fra sju år og oppover, og kanskje lengden, én time og et kvarter, vil føles i meste laget for de minste. Et annet, positivt og vesentlig poeng: Denne tegnefilmen fungerer meget stødig på sine egne, dramatiske premisser, men det er en film en kan lese seg nedover eller innover i. For bak den ytre spenningen og komikkinnslagene, fungerer filmen også som en fabel. En lærerik fabel omkring Det gode og Det onde, og det at tildragelser, forhold og mennesker ikke alltid er slik de i første omgang ser ut å være. Og det er en film om verdien og nytten av å tro på egne krefter, og om alltid å nære et håp, selv om situasjoner kan se fullstendig håpløse ut. En film som, vil en blankt påstå, på ymse vis faktisk kan tale til tre generasjoner. Med andre ord: En glimrende familiefilm! Knut Holt