KRISTIANSAND: — Vi satt fem mann i en Opel Kaptein og spant. Søgningene løfta bilen og bar oss av gårde, sier Jan Erik Moen. «Rockeren Gammelnok» sitter på konditori sammen med nevøen Bernt Moen og forteller om gamle dager.

Nå gir Moen-klanen ut «Business as Usual» med Mike and the Blue Family. Med i bandet er også Vidar Moen (Bernts far) og Mike Moen (Jan Eriks sønn). Plata markerer en tilbakevending til stilen bandets to seniormedlemmer kjørte i Clotho Zwip (1969 - 72).

Den gang slo den progressive bluesen dårlig an i alt annet enn de røffeste rockesirklene innenfor Kvadraturen. I syttitallets bibelbelte for øvrig krevde man ellers glattkjemmet dansemusikk uten sataniske vers og snuskete gitarsoli. Det var etter en spillejobb i Søgne bandet nærmest ble båret tilbake over kommunegrensa i Opelen sin.

Mikes band.

Hele Clotho Zwip-prosjektet gikk så kraftig i minus at brødrene la det på is ganske fort. I stedet startet de Mikes Band oppkalt etter Jan Eriks sønn.

— For å tjene inn underskuddet begynte vi å spille til dans i stedet. Det gikk i Smokie og slike ting, og etter åtte- ni år var vi blitt såpass stuerene at vi fikk spillejobber overalt. Hver eneste helg dro vi til Byremo, Vegårshei og Kvås. Vi slet faktisk ut tre store bandbusser, mimrer Jan Erik.

Nå synes den evig langhårede mannen at han har råd til å gå tilbake til de tunge røttene. Mike and the Blue Familys tredje fullengder er derfor kjemisk fri for jazzelementene som preget den forrige. Liker du tungt, skittent bluesgroove fra syttitallet med godt, gammeldags orgel er dette plata for deg.

— Denne gangen er til og med distribusjonen på et metallselskap, ler Bernt Moen. Den ettertraktede tangentmannen som til vanlig blant annet spiller med Erik Faber, har klassisk jazzutdannelse. Men han og fetteren Mike har også spilt i et og annet metallband.

  • Denne plata er mye mer kollektiv enn den forrige. Vi spilte inn alt live i studio mens vi satt og så på hverandre, sier Bernt. Hele bandet står for låtene, mens poesien som vanlig er ivaretatt av Jan Erik.

— Alle låtene har en mening og en historie, sier han.

Ondskapens hotell.

«Directors Blues» er for eksempel inspirert av den gangen bandet måtte overnatte i direktørboligen på det nedlagte galehuset Nærlandsheimen på Bryne.

— Det var veldig skummelt der. Ondskapens hotell. Jeg kunne høre direktøren hviske meg ting i øret om natta, og om morgenen var vi fire mann med kulerunde øyne som kom seg vekk så fort vi kunne, forteller Bernt.

— «Crime Pays» handler om at du enten må begå et ran, eller et drap for å komme mye på tv, sier Jan Erik og siterer verselinjene: «You ain't got no time on the news when you play the blues».

Nå ser han fram til en heidundrande releasefest med to hele sett På Hjørnet fredag kveld.

— Er det lov å danse der?

— Det er det. Jeg tror vel ærlig talt det er vanskelig å sitte stille når du hører musikken vår, mener Jan Erik. Han har råd til å si det. Mannen har spilt til dans tusen ganger. Minst.

Mike and the Blue Family

Jan Erik Moen, bass, vokal.

Vidar Moen, gitar.

Mike Moen, slagverk.

Bernt Moen, keyboard.

Utgitt

«Tell me why» 1999

«Family business» 2003

«Business as usual» 2006