KRISTIANSAND: Faber har ikke skiftet til popstjerne-antrekk. Han ankommer i snekkerbukse. For det er snekker han er. Og vil være.
— Jeg savner å spille. Jeg savner høydarne i studio, når man sitter og jobber og det kulminerer i noe. Når det funker. Det er ikke mye som kan måle seg med det. Men det krever så mye at man havner i underskudd til slutt. Derfor føler jeg ingen trang til det lenger. Det føles fint å ha det i bakhodet og ta det fram igjen når jeg får lyst. Men akkurat nå vil jeg heller, vel, snekre, sier kristiansanderen, som akkurat nå jobber med å lage kulisser i Kilden.
Ravnedalen
Nye låter har ikke Faber snekret på to år. Men han har fortsatt en rekke sanger liggende som ikke er gitt ut ennå, som han har tenkt å spille i Ravnedalen fredag. Og som han har snakket om å få ut på plate i ganske lang tid.
— Det er litt deilig å være i en boble, hvor jeg har det for meg selv. Jeg synes låtene er bra og jeg synes ikke det er så viktig hva andre synes. Og så følger det jo en del med på lasset når man først gir det ut. Det må være rett tid for det.
— Din kamerat og musikerkollega Stein Roger Sordal kaller de nye låtene det beste du har gjort. Er du enig?
— Det er vanskelig å sette ting opp mot hverandre. Men man lærer jo noe underveis, og ja, jeg synes mye av det er blitt veldig bra. Om det er hits på samme måte som tidligere, det vet jeg ikke. Men det er flere ting som har falt på plass denne gangen, det synes jeg absolutt.
Feil inntrykk
Fabers hemmelige hit
Noe av det som følger med på lasset når Faber skal gi ut en plate, er oppmerksomhet.— Det kan være en vanskelig greie det der. Jeg tenkte ofte "det der er ikke meg, det må være en annen fyr" når jeg leste om meg selv. Jeg følte at jeg ble plassert i en boks, og så måtte jeg snakke ut fra det. Jeg var litt redd for at folk skulle synes jeg var frekk eller dum, og følte at folk fikk et feil inntrykk av meg. Kanskje jeg bare var paranoid. Og det er vel ikke uvanlig at man blir veldig forenklet i pressesammenheng, sier han.
Faber har aldri lagt skjul på at han ble lei av tilværelsen som popstjerne da det sto på som verst. Han synes det illustreres tydelig i låten "Wake By Your Day" på den siste plata som kom i 2006. — Når jeg spiller den live synes jeg nesten det er litt ekkelt. Var jeg virkelig så langt nede? Det er bare sorgen, det fins ikke et lysglimt. Men det var der jeg var. Alt var sirup.
— På hvilken måte?
— Jeg trodde det skulle komme en frihet med å være musiker. Men det føltes ikke som frihet. Jeg måtte ta store valg hver dag, og alt var fokusert på hva som skulle skje videre. Jeg fikk for eksempel gullplate, så tenkte jeg "det er jo fint, men jeg må selge enda flere neste gang". Det var veldig slitsomt å tenke sånn hele tida. Jeg surret meg inn i en blindgate. Nå går jeg på jobb klokka åtte, hjem klokka fire, og så kan jeg være med ungene. Det er det som passer meg nå.
Strykere
Når Faber spiller i Ravnedalen fredag blir det med to strykere i bandet. Cello og bratsj.
— Jeg har alltid hatt lyst til å ha med strykere på noen låter, og nå har jeg fått muligheten. Jeg har hørt skisser på arrangementene og det blir utrolig fint, sier han.
Det er meldt regn fredag, men det er telt over både scene og publikum i Ravnedalen og arrangørene forteller torsdag at konserten går som planlagt uansett.