ARENDAL: Det lukter tjære og krydder. Og vi hører brenningene slå mot land.

Sjøfartsutstillingen Contrari vind, det vil si motvind, åpner i morgen på Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAk) på Langsæ i Arendal. Dette er det største utstillingsprosjektet senteret noensinne har gjennomført, og prosjektperioden med idéutvikling, prosjektering og produksjon har pågått i om lag to år.

På om lag 200 kvadratmeter gir nå senteret en presentasjon for alle sanser om sjøfartens storhetstid fra rundt 1600-tallet til 1920 da seilskutetiden definitivt var over. Utstillingen er laget i forbindelse med museets 175-årsjubileum.

— Dette blir en permanent utstilling, og her er det så mye å se at det neppe er nok med bare ett besøk, sier prosjektleder Hilde L. Austarheim.

Tyrkiske pass

Utstillingen er bygget om rundt temaer som «Varer og handel», «Rederen», «Skipsbygging og teknologiske endringer», «Skuter og mannskap», «Sjømannens landskap» og «Kysten som impulssenter». Her er massevis av bilder, her er malerier, film, kart og sitater også fra skjønnlitterære forfattere som Jens Bjørneboe og Jonas Lie. Skuffer kan dras ut fra veggen med håndtak formet som albatrossnebb, og i dem finnes spektakulære ting som eksempelvis tyrkiske pass utstedt til seilskutekapteinene, slik at de kunne seile trygt i de farvannene. Her er også rederens protokoll over et skipet «Hera» som plutselig forsvant i 1899, og man kan ellers lese om tragedien da skipet «Sunniva» nesten hadde kommet hjem til Lyngør etter en lang reise. Bare om lag 100 meter fra Lyngør sank skipet - og alle om bord omkom.

Koøyer for barn

Designer Per Grimsgaard har plassert små luktbeholdere rundt om i lokalene, og han har også installert såkalte lyddusjer. Nede ved gulvet har han laget koøyer som barn kan kikke inn i og få se underlige ting, og ved siden er skipskattbilder fra kunstner Ola Steen montert.

Mange gjenstander vises på utstillingen. Her er håndlagede ting som mannskapene selv laget på fritiden, her er eksotiske gjenstander fra det store utland som sjøfolk brakte med seg hjem - og her får en også se eksempler på handelsvarer som skipene var lastet med, som korn og smør fra Danmark og genever fra Holland.

Til utstillingen er det produsert en ti minutters film, og det er også laget en egen liten historiebok med masse illustrasjoner som tar for seg hovedtrekk i handelens og skipsfartens utvikling. Her fortelles det blant annet om eksporten av tømmer og jernmalm, om uthavnenes historiske betydning og om hvordan de store skutene ble finansiert gjennom partsrederier.

— Vi lå ikke i utkanten av Europa. Utenfor Agderkysten passerte den viktige handelsveien fra Baltikum til Europa. Den koblet Agder seg på, og siden utviklet landsdelen internasjonale transportører, sier direktør Kjell-Olav Masdalen.