De fikser nok fortsatt scenebiten bedre enn plateformatet, selv om det gnistrer høvelig bra på «Sleep is the enemy».

Som tidligere tar de i bruk de fleste rockeknepene som band som AC/DC, Grand Funk Railroad og Thin Lizzy en gang skapte. På sitt kjappeste og hardeste beveger Danko Jones seg på dette albumet også mot punkrocken, uten at de helt når det store resultatet. De er best når de leverer sløy og kraftig rock som med «Sticky situation» og «She's drugs». Dette er bra, men en sterk signatur savnes både når det gjelder låter og lydbilde.

RUNE SLYNGSTAD

Bedre live

Danko Jones

Sleep is the enemy

BonnierAmigo