Kristiansand: Otto heter hun og er pasje hos den svenske kongen Gustav III i Verdis opera «Maskeballet».
Det har hun vært før også, da i Sverige, der handlingen egentlig foregår. Året er 1792 og en maskerade på operaen i Stockholm skal ende med at Gustav III myrdes. Og det er slett ikke fri diktning, det skjedde faktisk i virkeligheten.
— Sist jeg spilte Otto var da Folkoperan i Stockholm satte opp stykket på Confidencen, Gustav IIIs egen teater, og i den oppsetningen var jeg veldig skummel og hadde fått et øye stukket ut, ler Silvia Moi.
Presanger.
I går hadde hun en kjærkommen fridag etter tirsdagens generalprøve, og brukte formiddagen til å handle små lykke-til-presanger til de andre solistene. Ikke ser hun særlig skummel ut heller.
— I denne versjonen er jeg langt fra skummel, og det fins heller ikke hentydninger til at kongen skulle ha en godt øye til sin unge mannlige tjener. På Agder Teater er Gustav III er faktisk forelsket i sin beste venns kone, kan Silvia avsløre.
Det ligger altså an til klassiske intriger når teppet går opp for denne samproduksjonen mellom Opera Sør og Den norske Opera.
— Og kulissene er helt fantastiske, reklamerer Silvia fornøyd. Hun skal synge på gammelsvensk, men en tekstmaskin skal hjelpe publikum til å følge med.
Karriere.
Den 29 år gamle sopranen tok et nytt steg på sin imponerende karrierestige da hun i august begynte i et tre års engasjement på operaen som om et drøyt halvår flytter inn i det flunkende nye bygget i Bjørvika.
Det blir enormt fint, sier Silvia, som også ser et sterkt behov for Kilden som nå reiser seg på Silokaia:
— Akustikken er ganske dårlig på teateret, og luften er så tørr at vi må dusje vann i luften før forestillingene, sier hun.
— Selvsagt kan jeg forstå at folk vil bruke penger på veier og eldreomsorg, men vi gjør jo det også. Det er flott at det kommer mange nye kulturbygg, men i andre land fins de jo over alt. Det er Norge som henger etter.
Silvia burde vite hva hun snakker om, for hun har sunget i en rekke av dem. Men etter å ha bodd i en koffert i to år, er hun nå fast installert på St.Hanshaugen.
— Det kjennes godt, sier operstjernen, lykkelig over ha kommet dit hun er nå:
Jeg har vært veldig heldig og har nesten nådd flere mål enn jeg hadde satt meg. Men jeg må hele tiden jobbe for å komme videre, smiler hun.
I oktober skal hun ha en liten rolle i Macbeth, som ladyens tjener, og så bærer det av gårde til Kungliga Operan i Stockholm, der hun i vår skal synge i Falstaff. Først neste høst står hun på scenen i Bjørvika.
Men i morgen kveld er det premiere i Kongens gate i Kristiansand, og lørdag kommer fansen fra Kvinesdal i en egen buss for å se hva som skjer med Otto.