— Jeg merker at jeg blir nervøs av forventningene før slike store konserter, sier Frank «Tønes» Tønnesen. Han spiller i Kilden torsdag og vet at publikum venter seg kvalitet. Det var plata «Sån av Salve» i 2012, som ga rogalendingen et gjennombrudd ingen så komme - aller minst han selv. Tidligere i år fulgte han opp med albumet «Vindbrest».

— Jeg kan ikke tenke på at det gikk så bra på forrige plate. Det kan gå helt galt hvis man prøver å repetere en suksess. Du kan gå på en smell, sier han.

Men rogalendingen vil ikke være en sånn artist som hevder at han lager plater bare for seg selv. For:

— Jeg hører jo ikke på mine egne album. Platene er for publikum, men det er naturligvis umulig å vite hva de vil ha. Drivkraften er å få frem de sangene jeg holder på med på en ordentlig måte.

Mer alvor

Tønes har nærmest skapt en egen sjanger i norsk musikk. De bittesmå historiene på dialekt, sunget til melankolske, men fengende melodier. Han forteller at låtskrivingen gjerne starter med en observasjon fra virkeligheten. Deretter slipper han historien løs.

— Hvis alt jeg skrev skulle være basert på faktiske ting, ville det blitt veldig vanskelig. Jeg prøver å være realistisk, men jeg dikter jo.

— Du fikk en del oppmerksomhet for dine humoristiske sanger tidligere. Det virker som de alvorlige låtene blir mer lagt merke til nå?

— Det er riktig. Jeg leste en litt merkelig anmeldelse for en stund siden, hvor det sto at sangene mine nå var blitt så mørke og alvorlige. Hvis de hadde fulgt med hadde de visst at det alltid har vært sånn. Alle platene mine har hatt sånne sanger, men de få «køddesangene» ble kanskje tydeligere. Det er kjekt å bli tatt mer alvorlig, at fokuset nå er på de sangene jeg liker best selv, sier han.

Spiller med Rem

I april skal Tønes ved flere anledninger opptre med Arendal-poet Håvard Rem. Sørlendingen skal blant annet lese dikt, med rogalendingen på gitar. Og Tønes skal synge noen gamle sanger og et og annet Rem-dikt.

— Jeg har alltid likt Håvard, helt siden jeg for mange år siden kom over hans «ti bud til tekstforfattere» i Dagbladet. Der sto det blant annet at man ikke skulle være redd for å blande humor og alvor, og at det ikke var så farlig om man ikke helt skjønner hva tekstene betyr. De budene var veldig inspirerende. Og så synes jeg han skriver veldig gode dikt, sier 42-åringen.

Tønes har vært på turné en lang periode nå. Han sier han merker at han ikke er tjue lenger, men at han har blitt flinkere til å nyte å være på reisefot. Han har flere instrumenter på scenen enn sist han var på turne, men er naturlig nok adskillig mer avmålt enn da han var punkrocker i sin ungdom.

— Det jeg likte med punken var energien, og at det enkle kunne fungere så bra. Det var mer innlevelse på scenen den gangen, mer bevegelse, mer herjing og springing. Det blir noe annet nå. Det passer seg ikke helt å herje så mye med denne musikken.