KRISTIANSAND: Java Junkies er tre etterhvert voksne menn. Brødrene Geir og Gard Winnæs ble fedre med en måneds mellomrom for over et år siden, og dermed ble Java Junkies bare nest viktigst i livene deres.Det har uansett vært lite å høre fra Java Junkies de senere år. Sist de spilte live var på KAOS-arrangementet på Arbeideren under Quart Festivalen i fjor. Men bandet har altså holdt det gående siden 1993.— Nå skal vi spille for flere på fem dager i Skottland enn vi har gjort i løpet av åtte år i Kristiansand, sier Knut Johansen fornøyd.Pulverkaffe
Etter å ha pleid kontakt med den skotske fanzina Soul Burn i tre års tid ble Java Junkies invitert på en ukes turne til gjerrigknarklandet.- Vi starter i på onsdag og skal innom blant annet Falkirk, Glasgow og Edinburgh. Så ender turneen i releaseparty for den nye plata vår på Excellent 6. april. Den heter «Instant Java», sier Gard. Tidligere har de gitt ut en demo og en egenprodusert og egentitulert CD. Demoen kom ut under navnet Wow & Flutter og var det eneste som noensinne kom ut fra Craphouse. (Å høre Javajunkiene mimre om gamle dager i Craphouse er faktisk verdt inngangspenger).Siden har de blitt ganske mye rundere i kantene, selv om NRK en gang nektet å spille dem fordi de var for harde.Espresso
— Vi har fått høre at vi minner om Alice in Chains og Kings X, sier Geir. Han hadde aldri hørt noen av delene, men at Java Junkies er syttitallsinspirert tviler ingen av dem på. Dessuten mener samtlige at bulgarsk bryllupsmusikk er det tøffeste som finnes. Aller helst i 13/16 dels takt.- Forespørselen om turne satte egentlig en rakett i baken på oss slik at vi kom oss i studio, sier Geir. To dager tok det å koke sammen «Instant Java» i Studio Sør hos Bjørn Stiauren.Hadde ikke trioen vært så samkjørt kunne seansen tatt ukesvis. De tre er likevel enige om at de kunne trenge friskt blod i gruppa. For eksempel hadde sikkert en god vokalist gjort susen. Nå synger Gard samtidig som han trommer.- Men vi har jo holdt på sammen siden 93, og da blir det ikke så lett for andre å få innpass, medgir Geir.- Har dere noen ambisjoner?- Å sette oss sjøl på kartet. Det er interessant at de plukker oss opp i Skottland, sier Gard.- Kanskje vi en gang belønnes for at vi har vært konsekvente og spilt det vi liker sjøl. Og så kan vi skryte av det til barnebarna, fabler Knut.- Og så hadde det vært kult å spille på Quarten, sier Gard.