Nå slår hun seg løs med kraftfull funk. I alle fall på deler av sitt femte studioalbum.Esperanza Spalding (31) fra Oregon har fått mye gratis som en slags hoffmusiker for Barack Obama. Begge er afroamerikanere, men det er neppe bare det som har gjort henne populær. For Spalding kan spille bass som få andre innenfor jazz og fusion. Denne gangen har hun i tillegg valgt å la sitt talent utforske den mer rytmiske delen av sitt musikkhjerte. Dermed kommer hun på noen låter nærme en artist som Prince.
Men det fins en lang linje mellom ytterpunktene på de velspilte og dynamiske låtene på «Emily’s D+ Evolution». Emily er for øvrig hennes mellomnavn, D+ står for en lav karakter på skolen, mens «Evolution» forteller om hva det er hun gjør på dette albumet. I tillegg til funkrytmene går utviklingen i retning av deilige melodilinjer a la Erykah Badu og stilig sangskriverkunst i nærheten av Joni Mitchell.
Spalding er tydelig inspirert i en slags lettelsens sukk over at hun våger å gjøre dette. Hun synger selvsagt bra hele veien; ikke minst på den intense «One» og den fengende «Rest In Pleasure». De komplekse og varierte låtene krever sin lytter. Når de først sitter, så gjør de det lenge.