Frankrike 2010

Regi og manus: Benoit Delephine, Gustave Kervern

Skuespillere: Gérard Depardieu, Yolande Moreau, Isabelle Adjani, Benoit Poelvoorde, Miss Ming

Sensur: 11 år

Egnethet: Ungdom/voksen

Dette er en form for road movie. I en road movie påtreffer hovedpersonen en rekke individer og miljøer. Disse elementene, pluss reisen i seg selv, er med på å utvikle hovedpersonen, han eller hun er ikke den samme personen ved begynnelse som ved filmens slutt. En road movie er, i beste fall, en slags dannelseshistorie.

Den nylig pensjonerte Serge (Gérard Depardieu, tyngre enn noen gang) drar ut med sin gamle motorsykkel for å samle inn bekreftelser fra 30, 35 år gamle arbeidsplasser om at han virkelig har arbeidet der. Dette for å sikre ham sårt nødvendige ekstrapoeng til pensjonen.

En er slett ikke sikker på at dette her er en dannelseshistorie. Serge påtreffer en serie merkverdige, voldelige, skurkaktige, halvgale personer, pluss ei ung jente som må sies å være en tilværelsens utlending. Det utspinnes flere absurde, pussige og vittige situasjoner, for å si det mildt og rundt.

Det er en bevisst skjødesløs regi i «Mammuth», et håndholdt kamera er helt oppe i nakken på Serge nesten hele veien. Men det kler temaet, måten, metodene. Depardieu tolker Serge med den samme tilsynelatende skjødesløshet som finnes i regien, noe som i virkeligheten er nålespiss bevisst skuespillkunst.

Isabelle Adjani («Camille Claudel», «Historien om Adele H.») spiller en ung kvinne fra Serges ungdom, som oppsøker Serge i hans tanker og drømmer. Hun døde under en motorsykkelulykke der Serge kjørte sykkelen. La oss si det slik: Har du vært kjæreste med ei jente som minner mistenkelig om Isabelle Adjani, har du ikke levd forgjeves…

Filmen er dessverre preget av at den er blåst opp til et format den ikke er filmet i.