En kan lure på om Thom Hell noen gang, sånn helt for seg selv, når lysene er slukket og alle har gått hjem, tar seg en skikkelig regndans og koster på seg noen reale seiersbrøl. ”Hurra! Jeg har fått det til! Hurra! Jeg vant Spellemannspris! Hurra! Alle elsker den nye plata mi! Hurra! Jeg er dritgod!”
Selv om det kan være vanskelig å se for seg etter en konsertopplevelse med den ydmyke og nesten litt tussete, men like fullt geniale musikeren, så håper jeg nesten at han gjør det. I så fall ville det vært fullt fortjent.
Ikke så trist
For den hjemkomne Kristiansands-sønnen fikk en hjertevarm mottakelse da han søndag kveld avsluttet helgen til 350 fremmøtte hjemmesupportere med et solid sett av både ferske og eldre god-låter med sin såre og karakteristiske falsett.
Med en nyvunnet og mye mer ”happy” fremtoning enn man har sett hos tristpop-mesteren tidligere, startet han showet med et knippe låter fra den siste og svært så kritikerroste plata ”All Good Things”, hvor første singelen ”Over You” innledet. Og selv om applausene satt enda løsere da de noe eldre og mer innsukne låtene fra ”God if I Saw Her Now” og ”I Love You” ble spilt, lovet Hell at også de nye låtene er ”potensielle hits” når man får hørt dem noen ganger.
Da fjerdealbumet ble sluppet 8. mars, trillet Fædrelandsvennens anmelder terningkast 6 og hevdet plata er ”en av de flotteste og vakreste popplatene som blir gitt ut i år. Uansett landsdel. Uansett land.”
Og det bør jo holde motivasjonen oppe hos Hell og Co som nå har lagt ut på lanseringsturné.
Solide musikere
Det gjorde i grunnen ikke så mye at hjemmefansen måtte vente et par dager ekstra enn først planlagt på at Thom Hell og kompani skulle komme til byen (konserten var først datert til 17. mars), for denne mannen er ikke en man blir sint på sånn med det aller første. Selv ikke når han stopper opp midt i ”Darling” og proklamerer: ”Nei! Dette ble helt feil… Jeg var helt i andre tanker.”, og bandet måtte starte fra toppen på siste verset.
Og da skader det heller ikke at man har et knippe bunnsolide musikere med seg på scenen, slik Helland har ervervet seg i Spellemannvinner Kjetil Grande på gitar,Thomas Aslaksen (Pow Pow, Suprastate) på trommer, Even Ormestad på bass og Asbjørn Ribe på tangenter.
Sjansene er store for at undertegnede ikke var den eneste som la seg under dyna med Kjetil Grandes gitar-ekstravaganza-avslutning og Thom Hells bittersøte falsett på sluttlåta ”Don’t Leave Me Heather” friskt i minnet søndag kveld.