Den islandske regissøren/manusforfatteren Baltasar Kormákur er mest kjent for den islandske filmen "101 Reykjavik" og for å ha laget Hollywood-filmen "Contraband" med Mark Wahlberg.
"Dypet" ble påbegynt i 2010, så fikk han Hollywood-tilbudet, la filmen på vent og fullførte den i fjor. Den baserer seg faktisk på reelle hendelser, og er dedikert til de islandske fiskerne. Den forteller om en islandsk fiskeskøyte som gikk ned like hurtig som det tar å vaske bilen. Mannskapet dør umiddelbart eller i løpet av kort tid, men én ung mann overlever: Han svømmer i iskaldt vann i seks timer, berger seg i land og går barbeint over et vulkansk landskap inntil han når folk. Han kommer i aviser og tv, han blir en slags nasjonalhelt. For vitenskapen er han en gåte, han blir til og med sendt til nitide undersøkelser i London. De kommer ikke til noen konklusjon, utover å si at "Fyren må jo ha selfett!"
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er en bevegelig og bevegende film. Utmyntet slik: Aldri er filmen i nærheten av noen heltedyrkelse. Alt – replikker, dialoger, miljøtegning og det rent billedmessige – er gjennomført med ram realisme. De lange scenene fra sjøen, hvor et lite menneske kjemper mot elementene, blir fortalt med en streng realisme, likevel med en vid bevegelighet. Og som berørt: Ingenting fargelegges, ingenting glorifiseres.
Den samme seige, effektive realismen går igjen hos hovedskuespilleren Ólafur Darri Ólafsson – og samtlige andre.
Det gjenstår bare å si følgende: Det er slike filmer som gjør at en fortsatt tror på filmmediet som kunstart på linje med romanen, novellen og musikken.
Se den!