Sex selger. Lesbisk sex selger enda bedre. «Blå er den varmeste fargen», den franske filmen som vant Gullpalmen under årets Cannes-festival, har fått mye oppmerksomhet for sin bramfrie skildring av forholdet mellom to unge kvinner. Men nå som tegneserieromanen filmen er basert på foreligger i norsk utgave, viser den seg å handle mindre om sex enn om den store kjærligheten.
Når vi først møter Clémentine er hun 15 år gammel. Folk oppfatter henne som lukket, men egentlig brenner hun av lengsel. Hun vet bare ikke hva hun lengter etter. Så møter hun Emma med det blå håret – og blir intenst og altoppslukende forelsket. Og her begynner problemene. Emma er allerede i et forhold og Clémentine må kjempe mot fordommene til både foreldre og klassekamerater.
Som man kan forvente av en ung serieskaper, famler Julie Maroh litt rent tegne— og fortellemessig. Samtidig bor det betydelig kraft i historien hun forteller. Jo mer man kan identifisere seg med Clémentine og Emma, jo sterkere vil den antakelig oppleves. Som Clémentine skriver i dagboken sin: «Tenåringsproblemer virker banale i andres øyne, men når du føler deg alene med føttene limt til gulvet – hvordan skal du da kunne danse med noen?»
