Tittel: The Dark Knight
Sjanger: Actionthriller/Science fiction
USA 2008
Regi: Christopher Nolan
Manus: Christopher Nolan. Jonathan Nolan.
Skuespillere: Christian Bale. Heath Ledger. Aaron Echart. Michael Caine. Maggie Gyllenhaal. Gary Oldman. Morgan Freeman.
Sensor: 15 år
Egnethet: Ungdom/voksen
Batmans tilblivelse, hvordan karakteren ble skapt og utviklet, fikk vi servert i den forrige Batman-filmen, ”Batman Begins” fra 2005. Batman, byens politisjef (Gary Oldman) og statsadvokaten (Aaron Eckhart) i Gotham City har dannet seg et oversiktsbilde av byens organiserte underverden, dens figurer og bevegelser. Batmans fortrolige, dommeren Rachel Dawes (Maggie Gyllenhaal), er også statsadvokatens kjæreste.
Men se så: Jokeren (Heath Ledger) viser seg på Den mørke scene. Og som alle psykopater er han fullstendig uberegnelig. Han lever etter sine helt egne normer, han er en menneskelig hai, med ytterst skurkaktig kreativitet og en slu intelligens, forkledd som en hvitsminket tivoligjøgler. Og han gjør alt han gjør for å more seg, med barnaktig fryd.
Først: Dette er underholdning. Kommersiell underholdning. Men: det er gløgg og elevert underholdning. Rent regimessig har filmen hyperpresis actioneffektivitet, det teknologiske er av upåklagelig høy kaliber.
Manusmessig er det overbevisende kløktig i seg selv, som egen Batman-vare, samtidig besitter det en rekke overrumplende psykologiske sideblikk, filosofiske henkast, aktuelle utspill, referanser til både ren historie og gamle filmer. Og, ikke minst: persontegninger du kan tro på.
Noe en underveis tror er døde punkter, altså klare negativiteter, viser seg å være ”frempek”. Med andre ord: alle tråder, alle uvissheter, samles til slutt i et avrundet hele.
Tilbake til Jokeren: Avdøde Heath Ledger spiller han med diabolsk lekenhet, han behandler rollen som en rapp sirkusjonglør, samtidig som han besitter den bevisste kunstners sans for detaljene. For husk: det guddommelige er i detaljene.
Og hør: det er en Batman-film, jada, men Jokeren stjeler showet, slik Jack Nicholson gjorde det i 1989. Christian Bale som Batman leverer et skarpt portrett. Vi tror på hans dysterhet, vi tror på hans tro og vi tror på hans tvil. Rent utseendemessig likner han en dypt nevrotisk utgave av Jens Stoltenberg.
Dom: En elevert underholdningspakke, der susende action forener seg med kløktige persontegninger og interessante replikker/dialoger.