KRISTIANSAND: — Jeg drømte ikke om, om jeg én gang skulle få spille Julie, at det ville bli i denne versjonen, sier Ann Ingrid Fuglestveit og ler godt.
Hun sitter på Aladdin, i gult og rødt struttekostyme, med hvitmalt ansikt, rød klovnenese og en spiss, rød hatt. Teatersjef Alex Scherpf har tryllet «Julie og Romeo» opp av hatten - et skuespill skrevet av den profesjonelle, australske klovnen Wayne Anthoney. Tidligere har Scherpf oppført stykket ved Beaivvá{scaron} Sámi Teáhter i Kautokeino. Den gangen fylt med referanser til samisk kultur, men nå er vi definitivt på Sørlandet.
«IK Fart»
At dette blir en annerledes vri på Shakespeare, skjønner vi allerede før klovnene kommer ramlende inn i manesjen. En knall rød og gul sirkusring fyller scenen, og setter premissene for stykket. Når en av klovnene finner manuset til «Romeo og Julie» i manesjen, ser truppen potensialet i de ekstreme følelsesmessige kontrastene i stykket, og setter i gang sin egen versjon.
De stridende slektene i Verona er her blitt til to rivaliserende fotballklubber - IK Fart og FK Futt. Blodet spruter og tenner spretter når tilhengerne møtes, og selvfølgelig faller Romeo, en iherdig Fart-fan, for datteren til formannen i Futt (snuppa med de pene beina).
Dobbelhet
Ole Geir Feste, som blant annet spiller Fart-formannen, har ingen problemer med å formidle et brennende fotballengasjement.
— Stykket har blitt morsommere og morsommere å spille. Det tar litt tid for meg å tenke at jeg er en klovn som igjen spiller andre roller. Men vi har funnet ut under prøvene at vi kan gjøre flere ting fordi vi er klovner - alt er jo tillatt, påpeker han.
— Det å spille en klovn som spiller Romeo, er en utfordring. Han blir nok litt pompøs innimellom, men det tror jeg er fordi klovnen er så følsom, sier Torgny G. Aanderaa, som er hyret inn som kjærlighetsparets sort-gule halvdel.
Ny rolle
Agder Teaters figurteatermester, Giert Werring, får brynet seg som amper, trikotkledd Futt-hooligan. Mens Werring vanligvis holder seg i bakgrunnen, må han nå tåle rampelyset mens han fremfører koreografi verdig en heftig hoftevrikkende musikkvideo.
— Koreografien er vanskelig, og dessuten har vi fått masker å holde på i siste øyeblikk. Dansing generelt har jeg veldig respekt for. Vi fikk med oss en cd for å stå hjemme og øve. Men jeg går heller den lange veien ned til teateret enn å stå hjemme med den musikken, forsikrer Werring, som trives med å spille både råtass og pingle i stykket.
Penisfutteral
Også Anne Ma Usterud må tåle nok en ekstrem kostymeforvandling i teaterkunstens navn. Denne gang er rød nese og enorm gull-bh blant attributtene.
— Du kan ikke vegre deg for noe sånt - du må bare slippe deg løs og se gleden i det, konstaterer hun.
Akkurat det sliter Werrings rollefigur litt med. Han har målt «punglokk» med Romeo, og skulle ønske hans var hakket større.