STAVANGER: — Tekstingen har blitt bedre de siste årene, men tilbudet er fortsatt ikke godt nok. Vi vil ha hundre prosent dekning, og vi vil ha det nå, sier pressetalsmann for HLF Rogaland, Håkon Hognestad, til Aftenbladet.

I et brev adressert til blant andre kulturministeren, likestillingsministeren og Rogalands stortingsrepresentanter, skriver forbundet at 700.000 nordmenn føler seg diskriminert når de ser på norske tv-kanaler uten teksting.

Spesielt urettferdig mener HRL Rogaland det er at hørselshemmede må betale full NRK-lisens når produktet ikke tilfredsstiller behovene deres. Forbundet krever også at programmene på nett-tv må tekstes på lik linje med alt det andre.

Høring

Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) sier til Aftenbladet at departementet allerede har en sak om temaet ute til høring, men at hun ikke kan garantere hundre prosent dekning med det aller første.

— I 2009 sendte vi ut et høringsforslag hvor det står at NRK skal tekste alle sendingene sine, direkte og opptak, fra klokken 18 til 23. Utover dette skal alle programmer som ikke går direkte tekstes. De kommersielle kanalene skal tekste alle opptak i sendeperioden 18 til 23 og på direktesendinger hvor det er praktisk mulig.

- Hvorfor har det ikke skjedd noe på to år?

— Lovendringen inngår i det såkalte AMT-direktivet (audiovisuelle medietjenester, red.anm.), som Norge er i forhandlinger med EU om. Vi styrer ikke disse forhandlingene og må derfor avvente, svarer Huitfeldt.

Ekstra ressurser

- Er det gjennomførbart å tekste så mange programmer?

— Ja, men det krever jo ekstra kapasitet, spesielt på ekstrasendinger, sier hun og legger til:

— Bredere teksting er viktig for mange, ikke bare for døve og hørselshemmede. Vi har erfart at flere har dratt nytte av andre tiltak som er gjort innen universell utforming, som for eksempel lydbøker for blinde. Et bedre teksttilbud kan være nyttig for mange, spesielt eldre.

— Dersom forslaget ikke blir vedtatt, kan det da bli aktuelt å gi de hørselshemmede avslag på lisensen?

— Det har aldri vært vurdert. Vi jobber ut fra at tv-sendingene skal være universelt utformet for alle.

NRK

I gjeldende NRK-vedtekter § 13 står det: «Ved utformingen av NRKs tilbud må det tas hensyn til funksjonshemmede, bl.a. skal NRK ta sikte på at alle fjernsynsprogrammer blir tekstet».

Tekstredaksjonsleder i NRK, Reidun Martol, forteller at alle forhåndsproduserte programmer og en god del av direktesendingene som «FBI», «Puls» og «Debatten» blir tekstet i dag.

— Det som gjenstår er å tekste flere livesendinger. Vi er derfor i gang med å rekruttere og bygge flere arbeidsstasjoner til simultanteksterne, sier Martol.

TV 2

I TV 2 er utgangspunktet litt annerledes. Den nye allmennkringkasteravtalen fra januar har ingen formelle krav om teksting, forklarer kommunikasjonssjef Aleksander Valestrand, men kanalens praksis har ikke endret seg nevneverdig fra konsesjonsperioden som utløp i 2009. Da tekstet TV 2 alle forhåndsproduserte program som ble sendt mellom klokken 18.00 og 22.00, samt nye norske dokumentarer og dramaproduksjoner utenfor dette tidsrommet. Det samme gjelder for størstedelen av nyhets- og sportsreportasjene.

— Hovedgrunnen til at absolutt alt ikke blir tekstet, er at reportasjer ofte blir ferdige så sent inn mot sending at man rett og slett ikke rekker det, sier Valestrand.

Ikke fornøyd

Hognestad i HLF Rogaland mener at forslaget til kulturdepartementet ikke er godt nok - og at man ikke burde være avhengig av fjernkontrollen for å få teksten fram.

— Utgangspunktet bør være at alt på tv skal tekstes, så kan heller de som ikke ønsker teksten ta den bort. I dag er det 700.000 hørselshemmede i Norge, men med dagens bruk av mp3-spillere og Ipod-er er jeg sikker på at det om 15-20 år er vanligere å bruke høreapparat enn briller, sier han.

Dvb-tekst

Den vanligste måten å få tekst til norske tv-program er å bruke tekst-tv. For dem som har digitalt bakkenett er det også mulig å bruke dvb-tekst, som gir mulighet til å slå av og på også åpen tekst. Dersom du velger dvb-tekst for hørselshemmede, vises all tilgjengelig tekst på skjermen, dvs. både for norsk og fremmedspråk.