KRISTIANSAND : Inger Lise Syvertsen og Kjersti Timenes tror folk har godt av å vite litt mer om skulpturene i Kristiansand. De to damene har jobbet mye med å hente inn informasjon og kartlegge alle byens skulpturer. I løpet av fire uker vil vi, med god hjelp fra dem, presentere de rundt 40 kunstverkene som befinner seg innenfor Kvadraturen i Kristiansand.
— Det hele begynte med at jeg jobbet som foreleser ved kunstfag på UiA og skulle lage en gruppeoppgave til studentene. Det var stor interesse for skulpturene i byen og de er også lett tilgjengelige. Så jeg sendte dem ut og ba dem samle sammen det de fant av informasjon til et lite hefte om skulpturene i byen, forteller nå pensjonerte Kjersti Timenes.
Reagerer ved flytting
Interessen for skulpturene tok hun med seg etter at hun sluttet å forelese, og ønsket om å utforske feltet videre var like sterkt. Da Timenes møtte den like så skulptur-interesserte Inger Lise Syvertsen, som tidligere har jobbet i kulturavdelingen i fylkeskommunen, bestemte de to damene seg for å lage en oversikt over skulpturene i Kristiansand. Resultatet av deres arbeid kan du se på nettsidene til Agderkultur.
— Det står mye rundt i byen her som folk ikke vet noen ting om. Plasseringen av en skulptur er alfa omega og størrelsen har også mye å si for hvordan den virker på folk. Jeg synes det er utrolig interessant å se hva som skjer med skulpturene når de kommer ut i det store rom. Å eksponere mennesker for kunst er viktig, men i forhold til skulpturene er jo disse noe som folk blir nødt til å omgås fordi de er plassert i det offentlige rom. Det blir dermed annerledes enn om du velger å gå inn i et museum og se på bilder, sier Syvertsen.
Vigelands kjente og en fløyet hegre
Elsket og hatet
I mange tilfeller er skulpturer gitt som gaver. Og er de først gitt som gaver kommer med en gang spørsmålet om hvor man skal plassere dem. Plassering og flytting av skulpturer har til tider skapt het debatt i Kristiansand.
— Noen er lette å akseptere for folk, mens andre er utfordrende. De blir ofte både elsket og hatet, men så ser man over tid at det som regel går seg til. Da er det først når de flyttes på at det kan by på problemer, sier Timenes.
— Ja, det er gaver og hva gjør vi med dem? Det er vanskelig å la være å sette opp en skulptur som er gitt i gave bare fordi man ikke liker den. Da blir det litt annerledes med for eksempel et maleri som man lettere kan flytte rundt på og som til slutt kan havne i et bøttekott. Fullt så enkelt er det ikke å gjøre dette med en skulptur, sier Syvertsen.
Berulvsons verk
I denne artikkelen skal vi ta for oss skulpturene til en av de mest dominante billedhuggerne i Kristiansand, Ingemund Berulvson. Han har i dag hele seks verk stående bare innenfor Kvadraturen.
— Berulvson var en veldig kjent person i Kristiansands kulturliv. Han fikk mange oppdrag, og det ser man på antallet skulpturer han har signert her i byen. Han har en ren stil, og har blant annet laget mange av byens portretter av viktige menn på en høy søyle, sier Syvertsen.
Blant dem kan nevnes både biskop Bernt A. Støylen, Jørgen Løvland og biskop James Maroni som befinner seg i området Wergelandsparken til Domkirken.
Ren stil
Vi møter de skulpturekspertene foran en av Ingemund Berulvsons kanskje mest kjente skulpturer i Kristiansand, Camilla Collett. Et verk Syvertsen og Timenes mener portretterer Henrik Wergelands søster på en fin og riktig måte. På sokkelen under den sittende Collett står hennes livsmotto gravert inn: "Tro er man kun når man er det mot sig selv". Skulpturen ble reist i anledning 150 årsdagen for hennes fødsel i 1964, og ble finansiert av innsamlede midler fra Kristiansand kvinneråd. Statuen av Collett er en av mange som blir bekranset hver 17. mai.
Ingemund Berulvson er også mannen bak flere andre kjente skulpturer utenfor selve bykjernen, blant annet "Gutt med fisk" på Myren gård, "Målet er nådd" ved gamle Kristiansand stadion og det store krigsminnesmerket av en kvinne med et barn på fanget utenfor Oddernes kirke.
Alle skulpturene du ser bilde av i denne artikkelen er laget av Ingemund Berulvson.