Fra høyttalerne lyder en tikkende klokke, etter hvert akkompagnert av hamrende hjerteslag som stadig blir raskere og mer intense.
— Hvor skal jeg rømme? Hvor skal jeg rømme?!
Skuespiller Steffen Mulder skriker fortvilet ut i den mørke, tomme teatersalen på Aladdin. Han er kledd i grønn militæruniform. Han setter seg ned på knærne på gulvet, legger armene bak ryggen og trekker en sort hette over hodet og fortsetter den desperate dialogen med seg selv.
— To harde slag. To harde slag. To harde slag! To harde slag!!
Håper å fenge unge
Scenen er hentet fra åpningen av teaterstykket "Semper Fi", som settes opp i Kilden 16., 17. og 18. januar. Handlingen finner sted delvis i et militært fengsel, og delvis etter at soldaten Fredrik, spilt av Mulder, har kommet hjem etter endt tjeneste. Han blir stilt for krigsretten etter at overgrepene mot fangene i fengselet blir avdekket, og befinner seg alene i en verden hvor alle hater han og ser på han som en overgriper.
Hva skal han fortelle retten? Skal han ta all skylden på seg selv og skåne de medsammensvorne som en martyr? Eller skal han fortelle sannheten? Kameraten Lukas ble drept i tjeneste da han ble offer for en bilbombe, og Fredrik står nå på bar bakke.
Manusforfatter Ulrikke Benestad har skrevet sitt første teaterstykke myntet på ungdom, og hovedtemaene i stykket er lojalitet, valg, konsekvenser og kjærlighet. Temaer ungdom kan forholde seg til og som er aktuelle i mange andre livssituasjoner enn som vernepliktig soldat.
Sterkt og voldsomt
Det er voldsomt, dramatisk, sterke scener og krass dialog som preger første del av stykket. Fortvilte soldater som slites mellom etikk, moral og løftet om å følge ordrer. Etter soldatenes hjemkomst, er det følelsene som får kjørt seg. Benestad spiller selv Fredriks kjæreste, og for henne står valget mellom å fortsette å elske mannen som nå står tiltalt for de groteske handlingene eller å forlate han. Teamet har under øvelsene hatt publikum i salen som har begynt å gråte.
"Semper Fi" er et rått og realistisk teaterstykke som illustreres med scenebilder komponert av regissør Laura Christina Brøvig Vallenes. Dette er hennes regidebut på et teaterstykke, og på tross av et stramt budsjett, får hun via lys, lyd, musikk og enkle rekvisitter illustrert en indre krig hos karakterene. I en uke har hun og skuespillerne Ingrid Stenersen (Bea), Ulrikke Benestad (Hanna), Jan Fjeldal (Lukas), Lars Emil Nielsen (Daniel) og Steffen Mulder (Fredrik) øvd intenst på å perfeksjonere stykkets uttrykk. Brøvig Vallenes sitter bak spakene på miksebordet og har akkurat satt gjengen i gang med akt to. Hun beskriver samarbeidet mellom de seks som "perfekt".
— Er det bra, eller skal vi bare ta det rett fra slåssinga?
— Nei, mener et samlet skuespillerkorps.
— Nei, fint. Da kjører vi!
De fem på gulvet eksploderer i en kraftig scene som inkluderer både en slåsskamp med to store metallgjerder, utdrag fra mishandlingen av krigsfangene inne bak fengselsmurene og Fredriks kvaler med å skulle adlyde de brutale ordrene han og kameraten Lukas har fått. Fem minutter på en emosjonell berg- og dalbane helt uten pauser. Og det var bare et lite utdrag av akt to.
Vil på turné
Det er både de rå og sterke virkemidlene og ikke minst de underliggende og dype menneskelige temaene og etiske dilemmaene i "Semper Fi" som manusforfatter Benestad og regissør Brøvig Vallenes håper vil fenge publikum. Duoen har fått muligheten til å sette opp et nyskrevet drama med et dagsaktuelt tema via støtte fra Cultiva Ekspress, Krisitansand kommune, Plussbankfondet, Stiftelsen Fritt Ord og Fond for utøvende kunstnere. De føler seg heldige og privilegert som har fått sjansen, og har ambisjoner om å ta stykket videre på Sørlandsturné etter premieren på Kilden.
De er samstemte om at det er begynt å bli et skikkelig trykk innenfor lokal scenekunst, og er opptatt av å få fram hvor viktig Aladdin har vært som samlingssted og treffpunkt for utøvende scenekunstnere. Derfor har de valgt å legge øvelsene til stykket her, og inn mot premieren holder de gjerne på til både ti og elleve hver kveld. Det er utmattende, og hardt for skuespillerne, men nå er det heller ingen komedie som skal lages. Det er alvor.