RISØR: Gårsdagens første inntrykk på Risørfestivalen var Stravinsijs «Historien om en soldat» i komplett fremførelse, en veldig sjelden begivenhet i Norge. For de fleste i storsalen i Risørhuset, også for musikkelskerne Åse Prebensen fra Kristiansand, bosatt i Søgne, og Eva Sandvik Stugu fra Bærum, var det et første møte med denne originale musikkteaterformen fra 1918.Sverre Anker Ousdal (bildet) fortalte historien, og syv musikere av det store format gjorde musikken: Håkan Hardenbergere på trompet, Pekka Kuusisto på fiolin, Eirik Raude på slagverk, Knut Erik Sundquist på bass, Richard Galler på fagott og Einar J¢hannesson på klarinett. Det hele dirigert av Peter Sebastian Szilvay.«Fele» til 20 millioner
Spør om det ble latter i salen når Ousdal innledet fortellingen om soldaten som i samtale med djevelen trekker sin gamle, sprukne og verdiløse fele opp av sekken. Der, ved hans side, satt Pekka Kuusisto og representerte fiolinen, med sin Stradivarius verdsatt til 20 millioner kroner!— En fantastisk historie. Men uff så synd at det skulle ende så galt. Det lå jo an til en riktig lykkelig eventyrslutt. Og så den musikken. Det er jo bare utrolig at ikke den blir mer spilt. Det er faktisk første gang jeg hører den, sier hun, og hun representerer mer enn normalen både i musikalsk erfaring og opptatthet. Hun og venninnen Eva Sandvik Stugu fra Bærum er på Risør Kammermusikkfest for femte gang, og nyter hvert øyeblikk.- Joda, vi har full pakke. Vi er på alle konsertene, og det er en opplevelse fra ende til annen. Det er jo bare gode programmer, sier Aase Prebensen.- Det er jo så fullkomment, ikke slik kjedelig fullkomment, men så inspirert, fortsetter Eva Sandvik Stugu.Kan ikke få nok
— Jo mer jeg hører av kammermusikk, jo mer vil jeg ha, sier Aase Prebensen. Som klaverpedagog er hun naturligvis først og fremst opptatt av pianomusikk. Og Risørfestivalen byr i år på ikke mindre enn fem fremragende pianister. Men rene klaverstykker er der ikke i programmet. Alltid er det samspill i en eller annen form, altså: Kammermusikk.- Før var jeg ikke det granne glad i kammermusikk. Men nå kan jeg ikke få nok, sier hun, pianolæreren som vel har oppdratt flest av de pianistene fra Kristiansandsområdet, som har nådd langt. Både hun og Eva Sandvik Stugu har nådd det de fleste oppfatter som pensjonistalderen. Men kondisjonen er det ikke noe å si på, dessuten er de begge yrkesaktive.Toppseriøst
Har de to damene det travelt som publikummere, så har musikerne det enda travlere. Jeg skrev i går om humor og humør i musikken. Nå skal jeg si noe om seriøsiteten. Prøveplanen er umåtelig tett, og når noen Sankthansaften unnet seg en fest, så var det mange som brukte sommerens lyseste kveld til å øve, øve, øve.Som beboer på festivalhotellet - Risør Hotel - skjønner man hvorfor resultatene blir så gode på festivalen. Man våkner til fiolintoner fra naborommene om morgenen, og man spilles i søvn, eller i senk, om kvelden. Visste du forresten at mesterfiolinister begynner dagen med skalaøvelser? At de gnir den rette tonen inn i fiolinen før de har gnidd søvnen ut av øynene. Men når første konsert er klokken 11 på formiddagen, ja, så sier det vel seg selv at oppvarmingen må begynne tidlig.Lystig tone
Blant høydepunktene siden i går var ellers Chansons Madécasses (1926) av Ravel, med mezzosopranen Catherine Wyn-Rogers i full utfoldelse. Og det etter at hun hadde spurt festivalsjefen om han kunne skaffe henne et drillbor, eller en lege. Hun hadde trøbbel med tette ører. Tilbake fra legen utbrøt hun: Han hadde ikke drillbor. Men vet du hva han gjorde: Han skar dem av! Og så var damen i fin form, kapabel til de helt store sanglige prestasjoner. Og ørene intakt, selvsagt, men historien forteller noe om stemningen og humøret blant de medvirkende.Så må det tilføyes at satsningen på Irgens-Jensens musikk er en fulltreffer. Hans Klaverkvintett fra 1928, uroppført i 1932, fikk sin andre offentlige fremførelse i Risør i forgårs. Den er på 67 år bare spilt én gang i mellomtiden, på en huskonsert under andre Verdenskrig. Det er musikk som snarest bør komme på repertoaret til dagens kammermusikere. Slik har Risør-festivalen også en misjon, ved å hente frem god musikk som er glemt uten å fortjene det.
Emil Otto Syvertsen