KRISTIANSAND: I løpet av september kommer Pål Gitmark Eriksens tredje bok som har fått tittelen Tilhørende havet.Forfatteren fra Kristiansand, for tiden bosatt i Oslo, har tidligere fått meget gode anmeldelser etter de to foregående bøkene, Fangevokterens skritt (1998) og Sort vokser (2001). Den første var en diktsamling, mens den andre inneholdt kortprosa.Hans tredje bok vil være inndelt i tre avdelinger, først en samling kortprosa, deretter to lengre tekster. En begeistret forlagsredaktør Morten Moy i Gyldendal sier til Fædrelandsvennen at tekstene bærer preg av stor innfallsrikdom, de beveger seg mellom det fryktelig saklige og nøkterne og det vilt fantasifullt overdrevne.— Hva skjuler seg under tittelen Tilhørende havet, Eriksen?- Jeg tror det er en tendens at forfatterblikket spenner over større flater, for eksempel er naturen som til enhver tid omgir mennesket, viktigere enn hva det enkelte subjektet måtte ha å si om den. Våre omgivelser har jo en tendens til å overleve oss, for ikke å si overgå oss. Tittelen i seg selv, Tilhørende havet, er kanskje egnet til å peke mot noe av dette. Ikke at jeg er den rette til å uttale meg. Alt er jo opp til den som leser. I ren form gir det seg uansett utslag i lengre tekster, en mer rendyrket prosa, om enn med poetiske innslag. Jeg har da også sjangerbetegnet både min forrige bok og denne «prosa».- Hvordan opplever du responsen fra leserne?- For meg blir det gradvis vanskeligere å skulle forholde seg til leserrespons, anmeldelser, forlagsstrategier og den slags. Jeg er vel og merke avhengig av lesere for å kunne fortsette virksomheten - og det er et forhold jeg respekterer - men ærlig talt så er det skrivingen i seg selv som interesserer meg: Skriving som erkjennelsesmiddel, skriving som en måte å huske på. Gjennom å skrive blir jeg klar over ting jeg ellers ikke ville ha sett. Jo, det er visst en egoistisk ting.- Hva er planene videre fremover?- Til sommeren skal jeg flytte til København for å sitte og skrive der. Blant annet har jeg som mål å gjøre meg kjent i glyptoteket der, samt å spise lunsj sammen med de gressende hjorteflokkene ute på dronning Margretes erimitage-slott, sier Pål Gitmark Eriksen.