Green Day
Bendiksbukta kl. 22.00
Green Day har holdt på i seksten år, solgt millioner av plater og har så mange hits på sin siste rockeoperaplate «American Idiot» at de vel fortjent hadde en stappfull Bendiksbukt på tærne med henda i været store deler av konserten. Trioen Green Day er live utvidet med fire musikere til, blant annet to blåsere, noe som gir vokalist og agitator Billie Joe Armstrong frihet til å gi publikum det de tydeligvis liker best: sirkus.
Dessverre led hele konserten av altfor lav og skarp lyd. Det hørtes ut som det var naboen som hadde på ghettoblasteren sin på voluminnstilling 5 og ingen bass. Et bedre lydbilde hadde fått Bendiksbukta til å koke enda mer enn det gjorde, men det skal ikke folkeforførene i Green Day få skylden for. De skal derimot få skylden for å bruke så mye tid på utenomusikalske krumspring at dette ble mer show enn en normal konsert. Men hva gjør vel det? Publikum liker det tydeligvis. Dette traff alle, fra de innbitte fansene foran, til alle fedrene med sine sønner helt bakerst.
Green Day slo igjennom allerede i 1994 med plata «Dookie» og hiten «Basket Case». Pop-punkerne har tydeligvis brukt tiden fram til fjorårets megaselger «American Idiot» til å finjustere konsertene sine til en treffende miks av sanger, prating, bomber og interaktivt show (blant annet med å hente opp tre publikummere til å traktere instrumentene deres) som gjør det hele til en konsertopplevelse utenom det vanlige.
Turbonegers lille romperakett og wowowow Erection på samme scene noen år tilbake settes kraftig i skyggen av hva barndomsvennene i California har koreografert ned i minste detalj. George W. Bush-kritiske tekster og en rørende omsorg for blodfansene helt foran, som begge deler går rett hjem hos det norske publikummet, bidrar også til å gjøre Green Day-konserten til første festivaldags høydepunkt. Nå er det rett hjem på gutterommet, fram med gitaren og på med det røde slipset! JAKOB BERG