Jeg må være passe gal, tenkte jeg med meg selv, idet jeg satt i lettbåten som stevnet ut Byfjorden i halv-åtte-tiden tirsdag kveld. Regnet hamret på vannet og pisket i kinnene, og bølgene slo taktfast på skroget. Quart På hadde nemlig bestemt seg for å komme seg gratis inn på festivalområdet på Odderøya, koste hva det koste ville.En nordnorsk stuntreporter oppfostret på sauefett og iskald 60 %, samt en ferjeskipper fra det blide og søkkvåte Sørlandet, tok på seg oppdraget med å finne ut om sikkerheten rundt Odderøya holdt vann. Først en liten rekognoseringsrunde. I sakte fart, men med god avstand til land, så vi an forholdene for ilandstigning.Jeg har ikke vært marinejeger, så det skorter litt på kamuflasjeteknikk til sjøs.En operasjon av denne typen ble av den grunn kanskje ikke helt oppskriftsmessig planlagt. Fra båten skimtet vi en mann ikledd gul refleksvest som sto på bergene ved Odden scene, og ved siden av mannen sto en stor og fæl schæferhund.— Hundene er ikke opplært til å bite i Norge, det er forresten ulovlig, beroliger ferjeskipperen den ikke fullt så tøffe nordlendingen.Vi konkluderte raskt med at det var et dårlig sted å komme i land på. Båten stevnet videre på jakt etter mulige løsninger.En veldig knapp nautisk mil lenger sør, passerte vi Blegerøya. Perfekt! Øya, eller holme som jeg ville ha kalt det, ligger i sjøen cirka 250 meter fra land, og er strategisk plassert midt mellom Idrettsplassen Bendiksbukta. Holmen var såpass høy at bak den kunne vi iverksette vår lille «Navy Seals» operasjon i fred og ro.Men først måtte jeg gjøre meg klar. Hadde tatt med meg flere plastposer og en ryggsekk. La klærne i plastpose og stappet dem oppi ryggsekken. Tilbake satt jeg i T-skjorte, shorts og flytevest. Flytevesten var jo selvfølgelig rød, siden det er det mest optimale i 99 prosent av tilfellene man ramler i vannet. Men det passet meg dårlig. Jeg snudde den likegodt feil vei for å kamuflere meg bedre. Da ble den mørk blå. Jeg var klar. Vi la kursen tilbake igjen, og på baksiden av Blegerøya hoppet jeg i vannet. Fullstendig uten innsyn fra våte og kalde vakter som sto på strategiske punkt rundt omkring. Forsøkte meg først med å gå i land på Blegerøya, men ble fort klar over at jeg ikke kunne gå over den uten å bli oppdaget fra land.Derfor bar det til havs igjen. Svømte langs øya, rundet nordspissen og fikk Odden scene og Idrettsplassen i sikte.Siden jeg er fra det kalde nord, karakteriserer jeg vannet som varmt så fort isen går. Temperaturen på anslagsvis 18-19 grader ble da rent sydlandsk for meg. På kartet har jeg anslått distansen mellom Blegerøya og landkjenning like nedenfor skulpturen ved Odden til å være 250 meter.En grei distanse for en normal svømmedyktig person. I tillegg brukte jeg flytevest av sikkerhetsmessige årsaker og selve svømmeturen forløp greit. Nærmere land skimtet jeg Quart På sin fotograf som sto klar til å forevige ilandsstignings-øyeblikket. Kikket nervøst opp av vannet på utkikk etter svære muskelberg i vaktuniform, men det var bare fotografen som sto og ventet på meg. . De største kritikerne av min svømmetur var måkene som kom som hissige kampfly like over hodet mitt. Men heldigvis uten å slippe sine hvite nitrogenbomber.På en topp over konsertscenen på Odden satt noen i gul vest, men var tydeligvis for våt og kald til å oppdage min trivelige svømmetur. Etter en drøy ti minutters svømmetur i selskap med hissige måker var det ilandstigning nedenfor skulpturen.Var sikkert ikke noe våtere enn dem som allerede var inne på området, men fikk av meg ryggsekken og fant håndkle og tørre klær.