KRISTIANSAND: Lørdag åpner Statens Høstutstilling i Kunstnernes Hus i Oslo. Der er den unge kunstneren Jan Freuchen (25) fra Kristiansand representert med hele fem verk. Og det er mye, tatt i betraktning av hele 1700 verk er vurdert i forbindelse med juryeringen til utstillingen. Det er tredje gang Jan Freuchen er antatt til Høstutstillingen.

Fredag i uken som gikk fikk Freuchen tildelt et stipend på 50.000 kroner fra et nyopprettet fond av Kjell Nupen. Overrekkelsen skjedde på Galleri BiZ under vernissasjen på den store Nupen-utstillingen som er der nå.

Kunstneren er for tiden bosatt i Berlin og har nettopp vendt tilbake dit etter sommerdager i Kristiansand.

— De verkene som skal vises på Høstutstillingen er fire tegninger som jeg viste på Sørlandets Kunstmuseum i vår. Tegningene viser en type sørlandsk natur med spor av bebyggelse og skog. På ett av dem synger en spurv Nokia-melodien. Jeg spiller på den romantiske landskapskunst-tradisjonen i disse bildene og sier vel noe om den konforme tilværelsen vi dyrker i Norge, dette at vi bor avsondret fra andre i utkantstrøk, men har de samme hus med all mulig komfort. Det blir en type spenning mellom komforten og avsondretheten, så sånn sett er bildene ganske mørke, sier han på telefon fra Berlin.

Nachspiel

Det femte verket er en skulptur eller installasjon som har fått tittelen «Who let the dogs out?» etter en låt som var veldig populær for noen få år siden.

— Låten påminner om det nære bånd mellom business og musikk, det er jo en låt der det musikalske innholdet er strippet helt. Jeg ser på den som et slags nachspiel for moderniteten. Verket består av en drøy meterstor - eller lang - discokule som er implodert, den dreier sakte rundt et bilde på to og en halv ganger to meter, en solnedgang i dataprint limt på finerplate med tapetlim, nesten som Clear Channel-plakatene i byen. Bildet står lent oppetter en vegg. Det har noe patetisk over seg. Verket har vært vist i Arendal, forteller han.

Kaotisk tverrsnitt

Han er glad for å være antatt på Høstutstillingen tredje gang. Men selv har han sjelden glede av å se utstillingen.

— Den viser jo et rimelig tverrsnitt av norsk kunst i dag. Du får et overblikk over hva folk holder på med. Men som utstilling er den totalt kaotisk og mangler regi. Likevel, for meg er det en fin måte å få vist hva jeg gjør til et bredt publikum, sier han.

— Hva betyr det for deg å motta 50.000 kroner i stipend fra Kjell Nupens nye fond?

— Det er en grunn til at jeg bor i Berlin. Det er nemlig så mye billigere å leve der enn i Norge. Med stipendmidler får jeg anledning til å jobbe mer med kunst, slipper å slite med bijobber. Ellers var det ganske uventet å få stipend fra det holdet.

— Hvorfor det?

— Nupen har hatt et slags monopol på kunsten på Sørlandet. Folk har bildene hans for å bekrefte sin tilhørighet til middelklasseborgerskapet, ikke av kunstinteresse. Det har irritert meg mye. Men det virker som om Kjell Nupen har en oppriktig interesse av å vitalisere den unge kunsten i Kristiansand og distriktet, sier han.

Kristiansands paradoks

Han synes Kristiansand har en problematisk situasjon med pengeflommen fra Cultiva. - Ofte bygges kulturlivet opp under trange kår, av aktører i en ung, fattig kunstscene. For å ha et godt kulturliv må en ha et godt grunnlag for en liberal tankegang. Og det har vi ikke for mye av i Kristiansand. At Sørlandets Kunstmuseum fremstår som den mest progressive aktøren i kunstlivet er et paradoks. Det kommer vel av at vi ikke har noen utdannelsesinstitusjon, mener han.

Og han har et konkret forslag til å bøte på situasjonen:

— Det man kunne gjøre, uten at det ville koste all verdens, var å opprette et permament gjesteatelier for, la oss si, fem kunstnere som ble plukket ut av en internasjonalt orientert gruppe. Så kunne de jobbe sammen med fem lokale i atelierer der det også var utstillingslokale. Her kunne man ha foredrag og workshops. Plutselig ville Kristiansand ha en scene for samtidskunst. Hovedpoenget må være å få inn kunstnere utenfra og et visningsrom. Det ville bli Kristiansands første samtidsgalleri, mener Jan Freuchen.