FARSUND: Ragnhild Kvalheim (68) fra Kristiansand åpner søndag separatutstilling på Galleri Lista Fyr. Utstillingen består av 28 malerier og har fått tittelen «Hus og landskap».— I et hvert landskap finnes hus. Husene har sine farger, sin form og egenart, forklarer billedkunstneren, som har malt med akryl på store lerreter.Kvalheim er alvorlig kreftsyk og behandles for tiden med cellegift. Likevel har hun ork og pågangsmot til å arbeide og stille ut.Utstillingen har både karakter og nerve, og representerer et løft og en anerkjennelse for kunstneren.- Det har gitt meg stor glede å arbeide fram mot denne utstillingen. Jeg får energi av å male, forteller hun og viser rundt i galleriet, en gammel fyrmesterbolig der bildene er montert i to rom. I ett rom henger sjelfulle hus. I naborommet er fargerike landskapsmaleriene på plass. Man mer enn aner konturene av Lista-landskapet i et par av bildene.Utenfor ruller havet småmorskt mot land - som grønnes og knoppes under en sjenerøs aprilsol. Husets sjel
— Et hus er mer enn en firkantet kasse. Hus er også lys og skygge, og levd liv, sier Kvalheim.Ved hjelp av lyset har hun forvandlet et motiv fra Sverige, ei gammel rønne, til et slott. Det er livet som leves innenfor husets fire vegger som er kunstnerens motiv. Hun maler husenes sjel.- Jeg får fram levd liv blant annet ved hjelp av lys og skygge, forklarer hun.- Skygge over eget liv?- Det er ikke synd på meg. Sykdommen lar seg ikke helbrede, men akkurat nå føler jeg meg sterk. Jeg er lys til sinns, og har fått krefter utenom meg selv, svarer hun.De fleste bildene er malt i løpet av det siste halvåret. Hun lå på sykehus i hele fjor høst:- På sykehuset malte jeg på små lerreter som jeg plasserte i fanget. Svetten rant og smerten var noen ganger ikke til å holde ut. På det verste orket jeg ikke å snu meg i senga. Senere fikk jeg cellegift, og det hjalp godt. De fleste bildene jeg stiller ut, er malt mens jeg har gått på cellegift. Det er fantastisk å oppleve at smerten slipper taket, forteller hun.Kvalheim synes det er vanskelig å snakke om sykdommen:- Den påvirker bildene mine, det er lett å forstå. Men jeg føler meg naken og sårbar når jeg står fram som kreftpasient, sier hun. NSB-tomta
Kvalheim har malt på heltid siden 1996. I de første årene hadde hun atelier på et loft ved Østre Strandgate, men da huset ble revet for å gi plass for en boligblokk, etablerte hun atelier i naboskap med billedkunstner William Glad i en gammel murbygning på NSB-tomta. De to stilte for øvrig ut sammen i Galleri Bi-Z i Kristiansand i september i fjor. - Det var etter jeg fikk diagnosen, sier hun.Ragnhild Kvalheim forteller at hun nesten ikke reagerte i begynnelsen. Den gangen sørget hun intenst over tapet av ektemannen.- Han døde brått og uventet for to år siden. Åge var sterk, men sykdommen, også han hadde kreft, brøt ham ned i løpet av hundre dager. Da han var borte, begynte jeg å gå tur hver eneste dag i Jegers. Det jeg sanset på turene, malte jeg når jeg kom hjem. Jeg gikk og gikk, og malte og malte. Jeg var avhengig av å være ute i naturen, forteller hun. Gravstein fra Lista
Kvalheims utdannelse har hun tilegnet seg i løpet av de ti siste årene. Både på Gerlesborg kunstskole i Sverige med Inger Wallerts som veileder, og ved Kunsthøjskolen Holbæk i Danmark, har hun fått viktige impulser. Men ifølge utstillingskatalogen som er skrevet av Jens Vetland, er det det nære samarbeidet med maleren og grafikeren Ottar Helge Johannessen fra Mandal som har gitt henne den viktigste faglige ballasten i strevet med å utvikle et naturtalent. Vetland skriver blant annet at Kvalheim er en maler som hengivent elsker fargen og er i stand til å bruke den.Utstillingen som holder åpent hver søndag i mai, er kontrastfull. Det naturalistiske møter det nonfigurative. Lys møter skygge.- Det er sånn livet er. Man må ha lys for å se skygge, sier hun.Ragnhild Kvalheim er speielt glad for å få stille ut på Galleri Lista Fyr.- Mannen min var sjømann. Han var oppriktig interessert i alt jeg malte. Da jeg skulle finne en gravstein til ham, fikk jeg etter mye strev tak i en fra Lista. En stein som hadde vært utsatt for saltvann og uvær - akkurat som Åge. Derfor er det veldig spesielt for meg å stille ut her. Jeg føler kjærlighet til havet, og kan ikke komme nærmere med bildene mine enn dette, sier hun. Kreften har spredt seg til skjelettet. Likevel holder hun motet oppe.- Jeg kan ikke gi opp. Jeg kan ikke det, sier hun.Til tross for dårlige prognoser maler Ragnhild Kvalheim fortsatt livet med lys og farger.