KRISTIANSAND: Så smått genierklærte Efterklang har i år signert kontrakt med britiske 4AD, som har artister som TV On The Radio, Bon Iver, M. Ward og Beirut i porteføljen. Lørdag kveld spilte orkesteret på Kick Scene i Kristiansand og ga en engere krets av byens musikkpublikum behagelige frysninger på ryggen.
Det finnes øyeblikk i livet da man skulle ønske man slapp å gi terningkast på konserter. Særlig når man skal forsøke å gjøre noe så tullete som å kvantifisere kvaliteten på en så i utgangspunktet eminent konsert. Efterklang spiller elektrokammermusikk/ post-rock/ gudveit-hva-man-skal-kalle-det-alltid, blant annet har de med seg Blitzen Trapper-assosierte Heather Woods Broderick som fast innslag på tangent, tverrfløyte og vokal.
Men faktum er at scenen og rommet på Kick ble for stort og folketomt til at stemningen ble alt den kunne ha blitt. Vi må kanskje gi tidvis litt småsure vokalharmonier, men aller mest alle de uteblitte publikummerne, skylden for at denne konserten ikke noteres for en soleklar femmer, for mot konsertens slutt snuste danskene nemlig på maxiyatzy og vel så det.
Lørdagens konsert var alt det et ivrig skolekorps aldri kan bli.
Med jevne mellomrom steg lydbildet og dynamikken mellom orkester og publikum til store, melankolske høyder. Kaskader av oppbunkret musikalsk flyt ble nå og da en elv i majestetisk sig. Andre ganger bar låtene mer preg av ren gjennomkjøring. Men noe av det mest befriende med dette orkesteret er at de har intelligens nok til å ikke slepe ut numrene sine i tid, selv om de meget enkelt kunne ha doblet lengden på hver kreasjon.
Stativet til scenerigget ble brukt til perkusjon, salen ble flittig konsultert, tidvis hentet inn som kor. La det være sagt; svært få musikere evner å involvere publikum til allsang og deltagelse med samme finesse og engasjement som Efterklang gjør det.
Midtveis i konserten, under en lavmælt a capella-komposisjon, dundret bassen fra baren vegg i vegg så markant at orkesteret gav opp konkurransen, og tok det hele med en stor porsjon humor. De syv ble alle heller stående og duve litt i takt med discomanien som piplet gjennom betongen, til stor munterhet blant publikum.
Hadde konsertlokalet vært breddfullt denne kvelden, ville antagelig musikerne hatt mandat til å skape en helt uforglemmelig seanse. Men ord som "fantastisk opplevelse" ble like fullt mumlet ved utgangen. Det er ikke så ille, det heller.
Vokalist Casper Clausen og hans mannskap ble behørig klappet inn igjen etter ferdig sett. Han lovet ekstranummer under forutsetning av at alle publikummerne ville komme helt frem til scenekanten. Det var tydelig at besetningen var smått preget av at publikum hadde gjemt seg inntil vegger og bord.
"Godt å se dere, endelig," sa Clausen.
De som fant veien til Kick denne kvelden overvar en konsert som på høyden oste av elektrosymfonisk eleganse, pikant overstrødd med oppfinnsom perkusjon og følelsesladede gitarer. I forsøket på å lande på en musikalsk definisjon, gir man opp, og hengir seg heller til nytelse.
Men det er ingen selvfølge at byen kan fortsette å abonnere på besøk av lydpoeter som Efterklang.