Roman
Forfatter: Hanne Ørstavik
Forlag: Oktober
Dette er en bok som bølger mellom interessante eksistensielle refleksjoner og det mer trivielt selvrealiserende. Det blir til tider litt for mye indre selvterapi i hovedpersonen Sivs søken etter nettopp å finne seg selv. Når denne søkenen kommer som et resultat av et brudd med Rudolf, riktignok initiert av hovedpersonen, fremstår det nærmest som et umulig prosjekt ikke å gå seg vill i det klisjéfulle og navlebeskuende.
Det er i sin skildring av angsten, det klamme og ubehagelige, møte med fremmede mennesker at bokas kvaliteter kommer til uttrykk. Siv får jobb i en butikk. Hun blir kjent med Pip og Leo som arbeider der. Siv prøver å nærme seg, men hun er hele tiden på avstand fra seg selv og sine omgivelser. Hun ønsker nærhet, men er redd for å forsvinne i den andre.
Siv fasineres av hyenene. Deres kamp om byttet, deres jakt og seksualitet som alt klistres tett på Siv liv. Disse dyrene er tiltrekkende i sin aggressivitet, de lever etter instinkt, noe også Sivs liv preges av etter bruddet. Hun reiser til England for å komme vekk. Søker ensomheten. Sivs liv er strippet ned til å handle om kroppslige instinkter, flukt, aggresjon og seksualitet. Ørstavik er her på sitt beste. Tett på livet, det er nært, fysisk om en nedbrutt skjebne som søker noe å holde fast i. Det eneste hun finner er tomheten.
Tomheten og ensomheten er et bevisst valg fra å komme bort fra et forhold hvor hun gir utover sine grenser uten å få noe tilbake. Her kommer de klassiske parforholdsproblemene til uttrykk. Han lytter ikke, er ikke interessert nok og så videre. Skildringen av spenningene i forholdet og sorgen i etterkant har litt for mye til felles med selvutviklingslitteratur for kvinner. Selv om det er velskrevet fremstår det tradisjonelt og litt påklistret. Og det er dette denne boka bølger mellom. På den ene siden det fasinerende, fysiske og instinktive og på den andre siden det over grensen narsissistiske «finn deg selv»— prosjektet.