Ikke vet undertegnede hvor realistisk denne filmen egentlig er, men den inngir en kraftig illusjon av ramm realisme og besk hverdagsnærhet. Av hverdager innen Los Angeles-politiet. Ikke hos etterforskere, slik en er vant til i amerikanske filmer, men av en politiduo som patruljerer gatene i bil i de fattige strøkene. Strøk som er mest bebodd av latinos og fargede. (Der å anføre: Er ikke hvit også en farge?)

Å si at strøkene er tøffe, er som å si at en ball er rund. Strøkene er sterkt kriminalisert. Vold er en omgangstone, vold er er et middel, vold er løsenet. Menneskene der opptrer mot hverandre som både jury, dommer og bøddel.

TØFF POLITIHVERDAG: To politimenns hverdag i de hardeste strøkene i Los Angels, tegnes i dramaet "End of Watch". Bildet viser Michael Peña (til venstre) og Jake Gyllenhaal. Foto: Scott Garfield

Vi blir kjent med de to politimennene, en hvit, med irsk bakgrunn, den andre med latinsk bakgrunn. Deres karakterer tegnes gjennom deres språk: Hvordan de henvender seg til hverandre, hvordan de uttrykker sine synspunkter, hvordan de forteller om sine bakgrunner. Det er en hard film , fortalt i tette, nære scener, ofte med et rastløst, håndholdt kamera, i et tempo som føles som en flukt. Ingenting fortelles indirekte: Her er blod, skyting, lik, råskap, grusomheter. Og ordet "fuck", som substantiv, verb, adverb, adjektiv, det meste, sies og utspyttes omkring ni tusen ganger i løpet av én time og 48 minutter.

Likevel: Det er en fengslende film. En blir fengslet, nesten motvillig, slik en kan bli fengslet av en ulykke, av en brann. De to politifolkene blir tolket med sterk innlevelse og nærvær av Jake Gyllenhaal (blant annet "Brokeback Mountain") og Michael Peña ("The Lincoln Lawyer").