ROCK
Kitchie Kitchie Ki Me O
Hvor surrete må du være i hodet for å finne på et slikt bandnavn? Svaret ligger i at Madrugada–gitaristen Robert Burås hadde en låt med denne tittel på albumet «Histamin» (2007) til sidebandet hans, My Midnight Creeps. Og her er både stolt og høyreist rock à la Madrugada, et lurveleven i nærheten av My Midnight Creeps og mye annet godt som rockens historie har gitt oss før, men som Kitchie resirkulerer godt. Mange av medlemmene har da også sine røtter i disse to bandene. Alex Kloster–Jensen synger overraskende bra, og det er vel lett å anta at Madrugada–bassist Frode Jacobsen er en slags musikalsk leder og ildsjel i dette spennende prosjektet.
Det ryker, det damper og smeller. Her er noen infernalske låter som fanger deg som en hissig blekksprut. Pågående kordamer kaver deg opp, saksofonspillet til Dag Stiberg likeså. Til tider låter det som E Street–bandet til Springsteen på en dag da kjørereglene ble brutt. Og den saftige, sterke og suggererende låten «Afterparty killer» er som The Waterboys’ «The big music».
Den fengende låten «One day» avslutter hele dette sterke albumscenarioet til Kitchie Kitchie Ki Me O. For dette er et album som svinger hit og dit, og som man må ha i helhet. Dette er ikke noe du laster ned stykkevis og delt. Her er det rockens gamle regler som gjelder. Og det er bare å forsyne seg.