KRISTIANSAND: Blonde sørlandske sommerkvelder er åpenbart ikke det helt store tidspunkt å arrangere gedigne symfonikonserter på. Orkester Norden trakk søndag et par hundre mennesker i Kildens store konsertsal.
Tirsdag kveld var det 150 som hadde funnet det bryet verd å oppsøke Ungdomssymfonikerne. Det er med andre ord et par tusen sørlendinger som har gått glipp av de helt store symfoniske opplevelser i Kilden disse dagene.
Vi som var der fikk også tirsdag kveld en helt fenomenal opplevelse. Først Wagners ouverture til Den flyvende hollender – en praktutfoldelse ikke minst i messing, en forventningsskaper av et musikkstykke.
Deretter Helge Sundes trompetkonsert «The Composistion of Air» med Ole Edvard Antonsen som solist, godt supplert av tre unge trompetister plassert på galleriet over orkesteret. Deres oppgave var åpenbart å forlenge, trigge, løfte og også å bryte de lange trompettonene som var så påfallende i dette musikkstykket, noe de gjorde med perfekt intonasjon og med stor utholdenhet.
Det var i det hele tatt et spennende stykke ny musikk, bestilt for årets Ungdomssymfonikere, og fremført til ære for Harry Kvebæk som døde i juni i år, og som i så mange år har været viktig nettopp for dette orkesteret i egenskap av å være Norges fremste trompetist.
Så fikk vi Tsjaikovskijs Pathétique-symfoni til slutt. Spilt med ungdommelig glød ja, og med et fantastisk overskudd.
Dirigent Peter Szilvay kunne droppe takteringen mang en gang, så godt var dette innøvd. Han brukte kropp og mimikk til å understreke stemninger og følelser, og musikerne hev seg på med den største iver, i de enorme utladninger og kaskader av klang, og i de sarteste øyeblikk av innadvendt melankoli og resignasjon. Det var en stor tolkning av denne velkjente symfonien vi fikk være delaktige i. Det ser ut til at mye ligger til rette for en stor symfonisk fremtid i Norge.