Albumet begynner med «E du med mæ». Å, jada!
Mer direkte, mer pågående. Kråkesølv fra Bodø har utvidet sin plattform og sitt ståsted. Det handler både om mer varierte låter stilmessig, men aller mest om et tøffere lydbilde og med et gitarspill som tidvis treffer både midt i mellomgulvet og rett i rockehjertet.
Singelen «Ikke rart vi blir sprø» er så bra at den står som et høydepunkt blant disse ti låtene. Når det er sagt, så er det vanskelig å finne svake spor her. «Hoffnarr» sitter så det holder med sin slepne stil og sterke arrangement. Den dvelende og rolige «Etter økanes livslyst kom dødsangst» bygger seg opp mot en sterk utgang. Med «Det resonner ikke i mæ» får vi mer av det herlige gitarøset, før de kommer med noe helt annet med den bassdrevne og rytmiske «Til neste år, kanskje».
Den poppa og fine «Bare på besøk» er med på å skape variasjon, og den viser et Kråkesølv som er full av selvtillit, uten at de bryter med sin identitet og sitt særpreg. Helt til slutt får vi den fine låten «Plukka verden fra hverandre».
Kråkesølv har fornyet seg akkurat passe. De var gode før, de er enda bedre nå.
