Visuelt sett tar den pusten fra deg , og innholdet er vakker hverdagspoesi. Den er av og til veldig rørende, nesten trist, for så i neste sekund å være veldig morsom. Det er lenge siden jeg har kost meg så mye på en kjøretur.
Tvillingene Sofie (Carice van Houten) og Daan (Jelka van Houten), ja, de er også søstre i virkeligheten, kom til verden ved hjelp av surrogatmoren Jackie. De har vokst opp i Nederland hos sine homofile fedre.
Plutselig, helt ut av det blå , trenger Jackie døtrenes hjelp. Hun har skadet seg, har ingen annen familie å ringe til og trenger hjelp med å kjøre bobilen til rehabiliteringssenteret et stykke unna.
Søstrene reiser derfor til New Mexico , USA, og det som møter dem er ikke akkurat det de har sett for seg.
Filmen er en klassisk "road movie" i både oppbygging og innhold, og som så mange andre gode "veifilmer" ("Rain Man", "Thelma & Louise", "Wild at Heart"), vokser du litt og lærer litt sammen med karakterene.
Holly Hunter er helt utsøkt i rollen som den lite snakkesalige og eksentriske Jackie, og det er rett og slett skuespillerkunst på høyt plan å formidle så mange følelser, så uanstrengt, ved kun å bruke kroppsspråket. Manuset er også fabelaktig, musikken nydelig og de vakre naturbildene fester seg på netthinnen. Absolutt severdig.