I utgangspunktet ville du neppe tro det. Men, husker du, følelser, ekte følelser, overvinner alt. Utvider, forandrer og overvinner. I beste fall. Hvis, altså, mennesker har viljen og retningssansen i tillegg til det emosjonelle. Vel. Dette er en historie som meget tydelig er hjemmehørende i Skandinavia i 1990-årene. Når en tenker etter: I Vest-Europa i det hele tatt.Her, slik: Hun er en beigekledd bibliotekar. Hun tror seg å være en intellektuell. Hun liker å gå på utstillinger, har det meget ryddig i heimen. Hun drikker cappuccino. Han er en melkebonde. Han tar aldri av seg capsen. Kjøkkenet ser ut som om Nordavinden har besøkt det på en gretten dag. Han drikker hastig tilberedt pulverkaffe.Disse to, det polert urbane og det noe rått tilhogde landlige, møtes på kommunens kirkegård. Han ser til foreldrenes grav. Hun pynter på sin avdøde manns grav. Det er «graven bredvid». Han lever enslig. Hun lever også enslig, men var gift i noen få år før mannen døde momentant i en ulykke. Begge er et sted i trettiårene. Hun bor i en småby et sted i Sverige, han driver familiegården et lite stykke utenfor byen. Kan de to i det hele tatt nærme seg hverandre uten at det blir et tordenvær av kultur — og smakskollisjon? Ingen tror det. Kanskje aller minst de to selv. Men livet vil det ikke helt slik{hellip}Det er, dypest sett, en øm og rørende film, dette. Bemerk: Ikke en sentimental film, men en øm en. Oppå denne ømheten finnes det en sakte virvel av humoristiske betraktninger, skjeve blikk og skjeve øyne på trender, moter, jåleri og almene situasjoner. Regissør Kjell Sundvall (bl.a. «Jegerne» og «Den siste kontrakten») har i denne filmen et vennlig gemytt, en klarøyet ro og smidig rytme i sin formidling. Han vet når ting skal få utvikle seg rolig, han vet når ting bør ha høyt tempo, han vet hva som bør og skal poengteres, når ting skal utelukkes og overlates til oss publikummere, og han vet når ting bare så vidt skal berøres. Med andre ord: Han er en bevisst og nøye avbalansert filmregissør. Musikken er et vitalt element i denne komedien/dramaet/romansen. Musikken, signert Trond Bjerknæs, lager sine små utropstegn, den lar en stemning synke dypere inn i oss, den får en situasjon til å tetne ytterligere til. Skuespillerne Elisabeth Carlsson og Michael Nyqvist, er formsikre og detaljbevisste. Carlsson får nett fram det halvt tilfrosne og det halvt pågående i henne. Hun minner om et tynt lag is over rennende vann. Nyqvist tegner med både kroppsspråk og raske nyanser et klart bilde av melkebonden, hans kontanthet, hans sleivethet, samtidig de underliggende følelser og den underliggende forståelse. En gløgg, morsom, sympatrisk og lett rørende film. Anbefales heftig for alle som for lengst er ferdig med ten-årene!Knut HoltGrabben igraven bredvidSverige 2002 Regi: Kjell Sundvall. Manus: Sara Heldt etter en roman av Katarina Mazetti. Produsenter: Börje Hansson og Charlotta Denward. Musikk: Trond Bjærknes. Skuespillere: Elisabeth Carlsson. Michael Nyqvist. Annika Olsson. Anna Azcárate. Rolf Degerlund.