Denne sterke, smertefulle og poetiske boken fra det krigsherjede Afghanistan burde være obligatorisk lesning for politikere verden over. Det er en bok som griper fra første setning, og som fører leseren inn i en verden så hinsides vår egen selvgode og trygge tilværelse som det går an. Et ødelagt og rasert land. Som i et goldt månelandskap beveger menneskene seg omkring på leting etter noe å putte i munnen og noe å fukte de tørre leppene med.Dette er Afghanistan under krigen mot Sovjet, men det kunne like gjerne vært Afghanistan i dag. En gammel mann og sønnesønnen hans har forlatt landsbyen, etter at sovjetiske bomber har rasert hjemmet deres og drept deres nærmeste. Intet har de tilbake, annet enn smerten, sorgen og etter hvert apatien. Gutten har mistet hørselen, men skjønner det ikke. De gir seg på vandring til en gruve langt borte, hvor guttens far, som ikke har vært hjemme på lange tider, arbeider. De vil fortelle ham hva som har hendt. Og underveis velter minnene fram hos den gamle bestefaren. Han forsøker å finne sammenhenger og tolkninger i tidligere hendelser, for å gi seg en forklaring på dette ufattelige vonde som har hendt, og som de ikke har noen skyld i. De døde har det bedre enn de levende i denne verden, kommer han fram til.For alltid er det enkeltmennesker det handler om. Alltid er det disse uskyldige det skal gå hardest ut over, og som skal lide mest når krigens nådeløse gru plutselig er der. Og mens politikerne prater og krangler dør uskyldige mennesker. Men det betyr visst ikke så mye. Likevel kan man jo håpe at mange vil lese denne lille boken til eksil-afghaneren Atiq Rahimi. En kraftfull beskrivelse av hva krigen gjør med mennesker, samtidig som boken er et vekkerop mot likegyldighet overfor vold og terror.BOK
Forfatter: Atiq Rahimi
Tittel: ASKE OG JORD
Roman
Oversatt av Hawdam Salih og
Inger Østenstad
Forlag: Aschehoug