— Det er lett å glemme hvor langt nede Cohen har vært. Både menneskelig og karrieremessig. Melankolien hans er ikke påtatt. Det har vært mye depresjon og mye selvmedisinering. Det dokumenteres godt i denne boken, forteller Håvard Rem.
Arendal-forfatteren snakker om Leonard Cohen-biografien "I'm Your Man", som han selv har oversatt til norsk. Den lanseres tirsdag, samme dag som kanadieren spiller i Oslo spektrum.
Topp og bunn
I 2013 er Cohen (78) elsket av publikum, anmeldere og de fleste som har noe å mene om musikk. For 30 år siden var det imidlertid få som brydde seg. Ironisk nok nådde han bunnen da han presenterte sin mest kjente låt. Låten alle har hørt: "Hallelujah", og plata "Various Positions". Plateselskapet hans sa nei takk til å gi den ut.— Det albumet representerer den karrieremessige bunnen, men det representerer også toppen. "Hallelujah" er kanskje den meste covrede låten i musikkhistorien, sier Rem.
Poet
Oppfølgeren "I'm Your Man" gjorde imidlertid Cohen til en slags popstjerne på slutten av 80-tallet. Men 25 år tidligere var det forfatter han ønsket å være. Poet. Han skrev to romaner og flere diktsamlinger og var en mann det ble snakket om i litterære kretser i hjemlandet.
— Han investerte alt i romanen "Beautiful Losers", som kom i 1966. Han ga alt av seg selv og kollapset etterpå. Den fikk kjempeanmeldelser, men solgte ikke. Da møtte Cohen veggen. Han fikk en personlig og en økonomisk krise, og skjønte at han ikke kunne leve av forfatterskapet sitt, forteller Rem, som ved flere anledninger har oversatt Cohens lyrikk til norsk. Det samme har han gjort med tekstene til Hank Williams og Bob Dylan. Og sistnevnte kan ikke holdes utenfor når historien om Leonard Cohen skal fortelles. For Dylan var mannen den kanadiske poeten så mot da han måtte ty til popmusikken for å tjene penger.
Varme
— Vi snakker 1966. Dylan er den store, og Cohen kjenner seg igjen i ham. Dylan er også en fyr som ikke ser ut som Elvis, og som ikke har en stemme som Elvis. Og sangtekstene hans er like avant garde som det han selv skriver. Dessuten kjenner han seg igjen i den jødiske bakgrunnen. Dylan får en nøkkelrolle i å vise Cohen veien, forklarer Rem.
I dag driver begge de legendariske låtskriverne tung turnévirksomhet og begge har gitt ut flere kritikerroste album på 2000-tallet. Rem rangerer imidlertid kanadieren over sin amerikanske venn og kollega.
— Cohen har en spesiell varme i sangene sine. Han har et større følelsesregister og et større intellektuelt register enn Dylan. Og han har en fabelaktig humor, både i låtene, i intervjuer og på scenen, sier han.
Forbilde
Det er forfatter og musikkjournalist Sylvie Simmons som har skrevet den svært omfattende biografien om Cohen. Rem mener boken er meget godt skrevet og forteller at det tok tid å finne et språklig univers som føltes riktig for den norske oversettelsen. Rem erkjenner også at Cohen har hatt stor betydning for hans eget forfatterskap.
— Da jeg begynte å skrive poesi hadde jeg ingen samtidspoeter som kunne lære meg å skrive i bunden form - kanskje bortsett fra Bjørneboe. Mine forbilder og læremestere innen den type poesi ble derfor Cohen og Dylan, sier Rem, som også ved to anledninger har intervjuet Cohen i forbindelse med tidligere norgesbesøk.
— Den andre gangen ga han veldig mye av seg selv og var veldig engasjert. Han var en veldig høflig, dannet mann med gode manerer. Samtidig usedvanlig velformulert. Demonene hans fikk jeg et glimt av den første gangen jeg traff ham. Da satt han og drakk seg opp til å spille på "Lørdan" på NRK. Den gangen var han nok litt mer på kjøret. I dag har depresjonen sluppet taket og han er blitt en mer tilfreds fyr.
— Tirsdag spiller han i Norge igjen. Har Cohen et så nært forhold til oss som vi liker å tro?
— Norge var med å holde fortet mens det sto dårlig til andre steder. "Various Positions" solgte for eksempel 40.000 i Norge. Men vi må slutte å kalle ham norgesvenn, for nå er han veldig stor i veldig mange land, sier Rem.