"Berit", som ønsker å være anonym, forteller at bokprosjektet ble tøffere for henne enn hun hadde trodd. Hun brøt sammen flere ganger da hun fortalte om voldtektene. Samtalene mellom henne og Rune Belsvik pågikk i tre år.
— Det ble veldig nærgående og tøft. Men det er godt å få det ut. Nå har jenter blitt flinkere til å anmelde overgrep, og det er bra. Sånn var det ikke da jeg var ung, forteller hun til Fædrelandsvennen.
— Samtidig har det vanskelige gått fra å være et skittent problem til å bli et anstendig problem - noe det går an å bære med seg, sier hun.