Joachim Trier, Bent Hamer, Yngve Sæther og Eva Isaksen er noen av de som skal diskutere hva som må til for å konkurrere og vinne de gjeveste prisene på internasjonale festivaler. Det skjer i forbindelse med filmfestivalen Kosmorama som åpner i Trondheim denne uka.

Viktig å høre på bransjen

— Vi er et slags medium for bransjen, der det handler om hva filmbransjen selv synes det er viktig at de lager i framtiden, sier sjef for Kosmorama, Ola Lund Renolen.

Han vil bygge opp Komorama til å bli den viktigste festivalen i Norge ved å bli den som samler filmfolkene som lager og produserer film.

— Vi tar visjonene til Giske på alvor med seminaret, og lar de som skal lage filmene diskutere, sier Renolen.

Høye krav fra Giske

Norsk film er et satsningsområde for kulturminister Trond Giske. Målet er 25 norske filmer årlig innen 2010 som selger tre millioner billetter på hjemmemarkedet, en norsk markedsandel på 25 prosent, og i tillegg skal filmene hente hjem internasjonale priser.

Ambisjonen er at Norge ikke bare kan bli Nordens beste, men en av Europas beste filmnasjoner, uttalte Giske under Tromsø internasjonale filmfestival i januar.

2008 var det beste norske kinoåret siden 1975. Kulturministeren krever bedre resultater i år.

Men hvordan skal Norge gjøre seg internasjonalt bemerket?

- Sats mer på kino

— Vi lager 20 filmer i året og er ikke dårlig representert ute, mener filmskaper Bent Hamer.

Filmskaperen tror det er viktig at norsk film ikke bare satser på festivaler, men også på å komme på kino.

— Selv om de to henger sammen. Hvis vi konkurrerer med sjangerfilm, vil det være vanskeligere. Mens de litt rare filmene, de som har en sjel og personlighet blir lagt merke til, mener Hamer.

Handler om nettverk

— Det handler mye om nettverk og lobbyvirksomhet, treffe de rette folkene og gjøre de rette valgene. I Berlin spurte jeg sjefen som distribuerer «Nord» internasjonalt hva som skal til for å lykkes. «Just make good films», svarte han og smilte lurt, forteller Ola Lund Renolen og legger til:

— Det finnes ingen snarveier.

I Berlin hadde svenskene med flere filmer i hovedkonkurransen, mens norske «Nord» hentet hjem prisen i et sideprogram.

Filmhistorien er viktig

— De eldre filmnasjonene stiller sterkere. Sverige og Danmark er en del av filmhistorien. Og klart det var en fordel for dansk film at de fikk en bølge der de laget mer enn en god film, mener Hamer.

Våre naboland har hatt Carl Theodor Dreyer, Ingmar Bergman, Bille August og Lars von Trier.

— På store og tunge festivaler har svenske og danske filmer lettere for å komme med i hovedprogram, fordi de har vært der tidligere. Det er til sammen bare 60 filmer som konkurrerer om de gjeveste prisene i Venezia, Cannes og Berlin. Klart det lages flere gode filmer enn de som er med i hovedkonkurransen, mener Renolen.

Oscar?

— Hvor langt unna er vi en Oscar?

— Vi er nærmere enn vi har vært på ti år. Jeg tror alle ser at vi har hatt en positiv utvikling de siste ti årene. Personlig synes jeg målene til Giske henger på greip, for han sier at vi må ha volum.

— Vi må ha 20 stykker som prøver å lage god film for å lage den ene som lykkes. Det vi har fått mer av, er filmer som er kommersielle uten at det har gått på bekostning av nyskapende kunstneriske filmer. Det er ingen selvmotsigelse. Vi må satse på begge deler som i idretten, ha bredde for å få elite, mener Renolen

«Max Manus» best i Norge

Han er ikke overrasket over at «Max Manus» fyller kinosalene her hjemme, uten å oppnå den samme interessen ute.

— «Nord» selger bedre internasjonalt enn «Max Manus», som ikke treffer de samme strengene internasjonalt som her hjemme. Mens «Kautokeino-opprøret» har en sjanse ute i verden, siden den både er eksotisk og handler om minoriteter.

Å vinne en Oscar, er Ingen lett oppgave, skal vi tro en av Norges mest erfarne filmfestivaltravere.

— Det finnes ingen oppskrift, så jeg er spent på resultatet. Kanskje vi får noen nye ideer, sier Stine Oppegård hos Norsk Filminstitutt.