KRISTIANSAND: — Jeg liker å gå ned i mørket. Og det blir mørkere og mørkere, sier Hanne Kolstø.

Hennes nye plate "FlashBlack" slippes fredag, og er i samme musikalske landskap som den kritikerroste debutplata "Riot Break". Og i samme tekstunivers.

— Jeg hadde forventet at det skulle bli en glad plate, om gode ting. Jeg var veldig forelsket da jeg skrev den, det var nesten vanskelig å skrive fordi jeg var så ekstatisk, forklarer hun. Men plata ble i stedet enda litt mer melankolsk enn den forrige.

— Det er mørke ting i det å være forelsket også. Man møter seg selv, man får seg selv midt i trynet, og må ta stilling til ting som man ikke gjør når man er alene. Det var spennende å skrive om det møtet, sier hun.

Optimisme

Men Kolstø understreker at det ligger mye positivt i det melankolske.

— Det er mørkt, men det er optimisme i det. Jeg prøver å få innsikt i meg selv. Man kan hente innsikt av det man opplever, men det er ikke før etter at en tung periode er over at man kan slå tilbake med den innsikten, sier hun. Og forklarer at evnen til å bearbeide erfaringer gjennom låtskriving er helt avgjørende for henne.

— Jeg tror grunnen til at jeg har det bra og blir oppfattet som en glad person, er at jeg får skrevet om ting jeg tenker på. Jeg får det ut av systemet, sier hun.

Duett

Kolstøs debutplate ble hyllet av anmeldere i en rekke aviser, og den første singelen fra oppfølgeren, "La la la Lovesong", ble listet på P3. Som tittelen antyder, ligger det en viss ironi bak låten.

— Jeg var lei av at jeg ikke ga meg selv lov til å skrive klisjeer. For jeg kan bli litt forbanna over at andre slipper unna med det. Det er et forsøk på å gjøre narr av meg selv, og at jeg ikke tør å skrive om kjærlighet, sier hun.

"FlashBlack" inneholder også en duett med tidligere Midnight Choir-vokalist Paal Flaata.

— Han er en av Norges beste sangere, og jeg er stor fan av formidlingsevnen hans. Det er mye i den stemmen, konstaterer Kolstø.

Hardt arbeid

Coverbildet på albumet, som er malt av Kristiansand-kunstner Erik Pirolt, har allerede vakt oppsikt. Det viser Kolstø mens hun er i ferd med å sage av seg armen. Pirolt sto også bak coveret på den første plata, og Kolstø ville ha kunstnerens univers med videre.

— Det er noe veldig kjent og nært med Eriks verden. Både på dette maleriet og det forrige iscenesetter jeg meg selv i den verdenen. Det er både utfordrende og interessant å samarbeide på den måten. Det gir mitt uttrykk noe mer. Så er det opp til hver enkelt å tolke bildene. Jeg har fått mange interessante tolkninger på det forrige coveret. Kanskje får vi samme effekt denne gangen. Det hadde vært fint, sier hun.

Lørdag holder Kolstø releasekonsert på Mølla i Kristiansand, og den innflyttede sunnmøringen får også gode tilbakemeldinger utenfor Norges grenser. Tidligere i år turnerte hun med Heroes & Zeros i USA, og hun har dessuten gjort en rekke konserter i Tyskland. Om noen uker spiller hun sin første konsert på Island.

— Folk tror kanskje at jeg farter rundt og lever livet. Av og til har jeg lyst til å skrike ut hvor tungt det faktisk er å pendle og reise og bo i en koffert, mens alt er usikkert. Jeg klager ikke, for jeg elsker det jeg driver med, men jeg vil at folk skal forstå det, sier hun.