LILLESAND: — Eg må jo si det har blitt veldig vellykket. Eg kan ikkje hjelpe for det! Hø-hø-hø, knegger den bergenske billedkunstner Bård Breivik når Fædrelandsvennen treffer ham i den idylliske hagen der sju av hans skulpturer nå har fått et permanent hjem.

I tillegg har han gitt hagens amfi en bakvegg av granitt, og skapt en 16 meter lang buet steinbenk med utsikt mot havnen.

Snart tre år har gått siden han i slutten av august 2008 utførte et kunstnerisk geriljaangrep i Kristiansand. I allianse med Sørlandets Kunstmuseum utplasserte han lynraskt og uten offentlige utredninger 17 steinskulpturer langs gater og på torg.

Kort tid senere var skulpturene blitt så populære at byen ikke ville gi slipp på dem igjen. De ble spontant tatt i bruk som kaffebord, hvilebenker, og endatil alter ved friluftsgudstjeneste. Og steinene hadde en magnetisk tiltrekning på barn, helt uten Cultivas hjelp.

Til slutt engasjerte ordfører Per Sigurd Sørensen (H) seg personlig for å få næringslivet med på et spleiselag.

— Men det var jo akkurat da dritten traff viften, som de sier i USA, forklarer Breivik, og sikter til finanskrisen som inntraff samtidig, og gjorde at også det sørlandske næringsliv svært forsiktig med penger.

Bare den store svarte portalen for Domkirken så man seg råd til å beholde. De fleste folkekjære steinene forlot byen i april 2009, og noen ble korttidslagret på Eg – før de tok turen til Lillesand.

Ildsjeler

For også ildsjelene i Lillesand kunstforening og Stiftelsens Meta Hansens Hus ønsket i all beskjedenhet å kjøpe en liten skulptur. Det ønsket resulterte i en sommerutstilling der sju av steinene fikk feriere i hagen, og da høstmørket falt på ble det holdt hemmelige møter der planene om en skulpturpark ble snekret.

Og etter høylytt debatt fikk ordfører Arne Thomassen (H) i mai 2010 et knapt bystyreflertall med seg på å bevilge 500.000 kommunale kroner til kunsten. Det lokale næringslivet og fylkeskommunen fulgte med, og sikrer de 1,4 millioner kronene som parken har kostet.

— Det er ikke hver dag det åpnes en så betydningsfull kulturarena, sa en strålende blid fylkesmann Øystein Djupedal som sto for den formelle åpningen lørdag. Den gamle SV-eren hentet fram de fineste glosene fra ordboken:

— Dette er et veldig ambisiøst prosjekt, et sted for opplevelser, skjønnhet og kunst som kommende generasjoner vil sette pris på, sa han, og skamroste politikerne som har bidratt:

— Det vitner om fremsynt politisk lederskap. Og det er noe vi virkelig har bruk for på Sørlandet, fastslo han med krav på å vite hva han snakker om.

Stolthet

Og det var antakelig bare det blankpussede ordførerkjedet som rent fysisk hindret ordfører Arne Thomassen (H) fra å sprekke av stolthet over at den vakre parken med skulpturer, amfiscene og benker nå er realisert:

— Det er en veldig stor dag for oss her i Lillesand, strålte han og klemte litt på fylkesordfører Laila Øygarden (Ap) som også hadde åpnet den fylkeskommunale lommeboken.

— Skal Lillesand vokse, og bli en god by å vokse opp i og bli gammel i, er vi nødt til å ha noe mer. Vi er nødt til å ha kulturen, vi er nødt til å ha kunsten, sa Thomassen.

— Og vi er nødt til å ha de frivillige, understreket han og hengte bjellen på den katten som kanskje har lagt ned mest arbeid for å få parken realisert: Meta Hansen-stiftelsens leder Per Erik Lia.

Og når Fædrelandsvennen spør Lia om den ble like fint som han drømte om, er han bare et eneste stort smil:

— Den ble bedre! Mye bedre.