KRISTIANSAND: Boken har fått tittelen «Utsikt fra mormors trapp», og er en personlig og levende beretning om barndommens helter og verdens skjeve gang slik den fortonet seg for en gutt på mormors trapp i Elvegata 30.— Det er en gammel og slitt trapp, sa Arntsen under boklanseringen på Hotell Norge i går der han mintes sin mormor, Karin Rosenløv, med varme og hengivenhet. Hun var, sett med forfatterens øyne, en av de tusener som trofast og stille bygde landet. I tjuetre og et halvt år var hun hjørnestein i Asbjørn Arntsens tilværelse.- Det var vemodig og samtidig godt å være organist i begravelsen hennes. Hun hadde i god tid beordret lyse toner og sanger når tiden var inne. Gjerne fiolin. Hun nektet å bli begravet hvis ikke jeg var organist i begravelsen hennes, forteller han. Hvileskjær

Asbjørn Arntsens sportslige vri på mormorens død er et av flere høydepunkt i boken: «Hun gled stille gjennom den siste lange yttersvingen og ut på oppløpssiden. Det var bare et par langsomme hvileskjær igjen før målsnoren skulle brytes og den offisielle sluttiden for livsløpet hennes ville komme til syne på lystavlen. Så kranseoverrekkelse, avslutningsseremoni med «Sei'ren er vår» og «We'll meet again».Forfatterens største idol var skøyteløperen Knut «Kuppern» Johannesen. Et par skøyteskjær bak fulgte Per Ivar Moe, verdensmester på Bislett i 1965. Men også Start-laget som rykket opp i hovedserien i 1959, stod høyt i kurs. I boken nevner han sine gulsvarte fotballhelter ved navn fra mål til ytre venstre. Keeper-kunst

Tre av spillerne var til stede under boklanseringen, og til ære for keeperen, Attila Bende som så å si kom direkte til Start fra oppstanden i Ungarn, ble det spilt en czardas av fiolinist Jan Bjøranger.Om opprykket til hovedserien skriver Arntsen blant annet: «Og da spiller nummer 11 på Start, Einar Ellingsen, smalt inn 2-0 og kampen var avgjort og Start hadde nådd det lovede land, ja da dunket jeg althornet med fryd og jubel i koksgrusen så hele skrallstykket ble seende ut som et trekkspill».Arntsen påstår at fotball er kunst. I alle fall var det kunst hver gang Attila Bende kastet seg stilrent etter skudd i alle slags vinkler, med fullstendig kroppsbeherskelse og svart stramsittende keepergenser.I boken øser han av et rikt minnemateriale sett gjennom sine idrettsinteresserte og musikalske briller. Boken er et oppkomme av muntre fortellinger. Samtidig gir den leserne innblikk i de sterke delkulturene på Sørlandet, og spenningene som kunne være mellom dem. Fred Anton Maier

Professor i religionssosiologi på HiA, Pål Repstad, har vært en slags pådriver og kritikus under skriveprosessen. Han har bidratt til å kutte ned på omfangsrike omtaler av 5000-meterne til Fred Anton Maier. Under gårsdagens boklansering benyttet han anledningen til å påpeke at boken også har en allmenn side:- Den gir en god dokumentasjon av Kristiansands nære kulturhistorie. Men det er gjenkjennelse å hente også for lesere som ikke vet hvor Elvegata og Framnesveien er, sier Repstad.Han forteller at boken inneholder spenninger mellom arbeiderbevegelsens solidaritetsparoler hjemmefra - raust folkekirkelig og med respekt for Vår Herre, men på vakt mot pietistisk dømmesyke - og den nidkjære, men velmenende vekkelsestradisjonen. Gang på gang kommer Asbjørn Arntsen tilbake til de dilemmaer som kunne melde seg for en gutt som ville være en rett kristen, men som samtidig likte «Kuppern», for ikke å snakke om verdslige idoler som Elvis Presley. Nostalgi

— Teksten bidrar til å bygge ned enkle og stereotype forestillinger. Sett fra mormors trapp og Asbjørns hode kan selv de frommeste ha en tøylesløs og raus form for humor, fagforeningskjempene kan bli dypt rørt over åndelige viser, og de finkulturelle trenger ikke være snobbete. Dette er en bok som uten å tildekke det trøblete, forteller oss at spenninger og motsetninger i samfunnet ofte går på tvers av grupper, sier Repstad, som i bokens forord karakteriserer Arntsens erindringer som et godt stykke humanistisk arbeid. «Utsikt fra mormors trapp» utgis av Fædrelandsvennen. Sjefredaktør Finn Holmer-Hoven sa under den høytidelige lanseringen at kulturhistoriske bøker fra den nære fortid har appell til flere generasjoner.- Nostalgi er på mote, sa Holmer-Hoven og viste til den danske tv-serien «Krøniken».Det var forfatteren selv som hadde komponert programmet for bokpresentasjonen. Det begynte med musikalsk preludium ved Jan Bjøranger på fiolin og sluttet med at Margrethe Erikstad, fra det gode nabolaget i Framnesveien, leste De unge slekter. Tidligere har Asbjørn Arntsen gledet teatergjengere og radiolyttere og andre med blant annet «Tørst», «Like til Betlehem» og «Den store fellesbasaren». Nå er han klar med en ny glede: Gode og skarpsynte erindringer fra vår nære fortid.