Bare 58 prosent stemte ved kommunevalget. Folk bryr seg ikke lenger så mye om politikk og ideologier. Man tar et glass rødvin i stedet. Derfor var mange hjemmesittere trolig opptatt med et stadig viktigere valg. Valget av vin.I vårt post-politiske samfunn er folk opptatt av vinens fruktighet og ettersmak, ikke av eldreomsorg og arbeidsledighet. Vi teppebombes av mat— og vinbøker, og det som skjer i hundrevis av vinklubber rundt omkring i bygd og by, er uten tvil vår tids mest spektakulære sosiale aktivitet. (Det kan gå djervt og støyende for seg når vinklubbens utagerende medlemmer i en sen kveldstime skal bestemme om en vin lukter eik eller petroleum).Vin er viktig, og derfor var det naturlig å markere Torbjørn Urfjells valgseier i Kristiansand med et glass. Den lokale SV-lederen er ung og frisk, og fortjener utvilsomt en skål. Spørsmålet er hvilken vin som passer best?Det ville vært blasfemi å trekke opp en dyr og lagret vin. Jeg velger derfor en ung, lett og frisk italiensk vin til kun 82 kroner: 20154 Collection Fritjof Nicolaisen Sangiovese 2001. Den er laget på Sangiovese-druen, kommer fra regionen Marche som ligger ut mot adriaterhavskysten, smaker og lukter av plommer, moreller og kirsebærstein, og har et bløtt anslag, med fin syre og myke tanniner.Jeg kunne like gjerne ha valgt valgt noe portugisisk: 20012 Terra Cha 2001, Ribatejo. Den er rik på smak, ledig i stilen og går til det meste. Det enkle kan av og til være det greieste, for eksempel når SV vinner kommunevalget i Kristiansand. Jan Oddvar Skisland i KrF kunne saktens også fortjent en skål. Men jeg har til dags dato aldri smakt noe alkoholfritt som er god i smaken og minner om vin, og lar derfor være. (Skisland ville kanskje selv foreslått å skåle i Farris, men i vinklubbene brukes farrisen kun til å renske strupen mellom hver ny vin).Før valgresultatet forelå hadde jeg av gammel vane hentet fram et velsmakende bekjentskap, en moden, feminin Bordeaux-vin til 144 kroner.Middels mørk med lukt av solbær og paprika. Silkemyk og avslepen frukt i smaksanslaget. En harmonisk vin uten skarpe kanter noe sted. Fyldig og kanskje litt utvannet? Men så tapte Bjørg Wallevik hele fire mandater i bystyret, og dermed kom det ikke på tale å smake på flasken fra Bordeaux. Det føltes litt vemodig å la den bli stående uåpnet. Bordeaux-vinene oser av prestisje, kvalitet og berømmelse, men mange som skal velge vin er skeptiske til de tradisjonsrike produktene fra Frankrikes og verdens mest berømte vinområde. Det kan skyldes at vinen herfra ofte er kostbar i forhold til kvaliteten, eller at Bordeaux-vin er stram og formell i stilen.Med Urfjell som vinner passer det bedre å skåle med en usnobbet italiensk vin fra Polets billig-topp. En gestikulerende italiensk vin matcher godt den 25 år gamle SV-lederen og deltidsarbeideren i Color Line.Utviklingen de siste årene har forvandlet de italienske vinene, som før var syrlige, magre og halvrene, til noe flott og fristende med en mangfoldighet og teknisk fullkommenhet som var umulig å forestille seg for noen år siden. Omtrent alt som kommer fra Italia og er rødt, smaker mye bedre nå.Det vet det norske folk som har gjort vin til hobby og skaffet seg kunnskap om vinens utseende, lukt og smak. Historiker Olav Hamran, som har forsket på våre drikkevaner, sier at vin er blitt en folkedrikk. Vinbøkene selger som aldri før, vinklubbene blomstrer og vi tar ferien på vingårder i Sør-Frankerike eller Italia.En god vinbok gir kunnskap om ulike vinland, om cabernet sauvignon, riesling og alle de andre druetypene. Den forteller i detalj om vinstokkenes vekstforhold, men byr også på eksklusive bilder og forslag til vinreiser, for eksempel til Toscana eller Loiredalen der viner fra gode år kan lagres forbløffende lenge. Spesielt nevnes vinene fra Clos de l'Echo som laget en 1964-årgang som fremdeles er god, men vanskelig å få kjøpt, leser jeg i en praktbok fra Schibsted, som forleden dag ramlet ned på mitt skrivebord.Et annet sted leser jeg at det var et stort problem å lage vin i oldtiden fordi den oksiderte så fort. Det ble gjort store anstrengelser for å hindre oksidering, som ødela vinens friskhet. Urter og morgendugg fra blader og gress ble tilsatt, men til ingen nytte. Valgnatten registerte jeg også at Vidar Kleppe kommer tilbake i bystyret med ny etikett og gammelt innhold. (I vinklubbene lærer man å avsløre om innholdet i glasset er grumsete ved å holde det mot hvit bakgrunn).Tør jeg utfordre Vidar Kleppe til en skål - i en vin som er en anelse oksidert?Jeg tviler på at Kleppe, dersom han tar imot utfordringen, er nøye med hva slags vin han skåler i. Han er opptatt av politikk, og ikke av de viktige valg.Valget av vin.