KRISTIANSAND :I en ny bok byr Statsarkivet i Kristiansand på 26 spennende eksempler fra arkivets store samling.Statsarkivet huser uttallige hyllemeter med arkivstoff fra fylkesmann, sorenskriver, politi, sogneprest, høyskoler, folkeregister, likningskontor, tollvesen, veikontor, postvesen, Televerket og NSB.Det unike materiale, er blitt til i den regionale og lokale administrasjonen gjennom flere hundre år. Hensikten med boka, Dokumentene forteller, er å gjøre folk kjent med hva Statsarkivet har å by på. Blant smakebitene som presenteres i en forseggjort og interessant bok, er historien om to bjørnejegere i Setesdal:I 1902 skjøt brødrene Knut og Thomas Liestøl et beist av en bjørn, «ei binne som målte ei alen mellom øyrespissane». Bjørnen er omtalt som «den folkevonde Birkelandsbjønnen». Den ble skutt mellom Birkeland i Bygland og Straume i Hylestad.Dokumentene forteller også om «et drengebarn som 10 skritt fra foreldrenes hus er blitt overfalt og drept av en grådig ulv». Det skjedde i Risør prestegjeld og Nedenes prosti, går det fram i punkt 5 i rubrikken for døde i et rapportskjema fra 1765 i det såkalte bispearkivet. Sam Eyde
I 1906 måtte Sam Eyde søke amtmannen i Nedenes om å få kjøre med privat automobil gjennom Nedenes amt (Aust-Agder). Han var ikke fornøyd med svaret og sendte derfor et firesiders brev der han benyttet anledningen til å polemisere mot de som var skeptiske til bilkjøring. «Tvertimod skulde det synes hensiktsmessig netop saa snart som mulig at give heste og folk anledning til å gjøre sig fortrolig med at møde motorvogne allerede nu, medens endnu faa automobiler optræder. Thi før eller senere vil ogsaa Nedenes amt komme til at maatte aabne sine veie for en alltid livligere og livligere automobilfart. Det er den gamle historien om overdreven frygt for ethvert nyt kommunikationsmiddel», skrev generaldirektøren i Norsk Hydro, som var fra Arendal. Knut Hamsun
Statsarkivet er mest kjent — og brukt - av slektsforskere som leter i kirkebøker og folketellinger, og av personer som søker opplysninger om eiendomsforhold og grensespørsmål. Denne boken har til hensikt å vise at et statsarkiv er mye mer enn dette, og at det fortjener å bli brukt av et bredt publikum. De siste årene er det mest brukte arkivmaterialet blitt mikrofilmet eller digitalisert. Stadig mer legges ut på Internett slik at folk kan sitte hjemme og lese dokumentene. Men størstedelen av arkivmengden i magasinene er i papirversjon. Statsarkivet i Kristiansand har 8300 hyllemeter fylt med arkivmateriale.I en pantebok er Knut Hamsuns skjøte på Nørholmen ført inn. Skjøtet ble datert 1. oktober 1918 og tinglyst hos sorenskriveren i Sand to dager senere. Selgeren het Ludvig Longum, og kjøpesummen for gården med bygninger, gårds- og kjøreredskaper, besetning m.m. var 220.000 kroner. Hamsun satt som eier av gården til 1948, da han overdro gården til sønnen Arild. Jaabæk og snø
1400 hyllemeter i statsarkivet er privatarkiv. I privatarkivet kan man blant annet finne brevsamlingen til den kjente politikeren Søren Pedersen Jaabæk fra Holum. Brevene beretter at Jaabæk lengtet hjem da han satt på Stortinget. De forteller også om hans store kjærlighet og hengivenhet til sin kone. De mest omfangsrike privatarkivene kommer fra bedrifter og rederier, men mange stammer fra foreninger og privatpersoner. For eldre sørlendinger er vinteren 1954 den store snøvinteren. Ved målestasjonen i Kristiansand var snødybden 165 cm i begynnelsen av mars. De vanskelige snøforholdene skapte store problemer for togtrafikken. En rapport fra konduktøren på tog nr. 701 fra Oslo til Stavanger lørdag 27. februar 1954 gir et bilde av situasjonen: Selv om toget var utstyret med to lokomotiver, kjørte det seg fast like vest for Vegårshei. I 13 timer arbeidet mannskapene med å skuffe snø før to elektriske lokomotiver og ett damplokomotiv klarte å trekke toget løs. Det samme toget kjørte seg fast på ny vest for Kristiansand, og da det forlot Breland stasjon var det 33 timer forsinket. Radesyken og sjøfolk
Dokumenter om radesyken på Agder på 1700- og 1800-tallet, er også omtalt i boka. De fleste med radesyke led av gammel syfilis. Radesyken var smittsom og ondartet. Ofte ble navnet på sykdommen også brukt om spedalskhet og delvis om skjørbuk og skabb. På den tiden evnet man ikke så lett å skille sykdommer. Radesyken angrep alle og var særlig utbredt på landsbygda. Man ble ikke bare smittet ved kjønnslig omgang. Når først et familiemedlem var smittet, ble også de andre lett syke på grunn av dårlige hygieniske forhold. Det går fram av Dokumentene forteller at det ble opprettet radesykehus i Flekkefjord i 1775. Sykehuset hadde 20 senger og behandlet flere hundre pasienter. Boka inneholder også eksempler på registrering av sjøfolk. Alle sjøfolk i utenriksfart ble ført inn i sjøfartsruller. Arne Mikal Mortensen fra Vennesla, for eksempel, kan vi følge fra han mønstret på første gang i 1928 til han ble torpedert på to ulike skip under krigen. Først med M/S «Eidsvold» utenfor Java i januar 1942 og deretter med M/S «Besholt» utenfor Brasil i desember 1942. Bergelønn
I 1909 kantret jernbarken Barossa» i Skagerrak. En mann berget seg i en skipsbåt, resten av mannskapet omkom. Skipsvraket og lasten ble berget, men bergingsaksjonen fikk et etterspill. Det oppstod strid om bergelønnen, og saken kom opp som sjørettssak i Grimstad. Dokumenter i Statsarkivet i Kristiansand viser at retten bestemte at bergelønnen skulle tilsvare skipets verdi, 15.000 kroner.Statsarkivet har arkivmateriale fra mange sjørettssaker, noen omhandler forlis, andre kan dreie seg om mindre skader på skip eller last.Det eldste «dokumentet» som oppbevares i Statsarkivet i Kristiansand er et skriftstykke fra 1200-tallet. Det består kun av ett pergamentark som har utgjort en del av et missale (messebok). I dette tilfellet en romersk-katolsk liturgisk håndbok.Mange middelalderhåndskrifter med religiøst innhold ble tilintetgjort etter reformasjonen. Noen av skinnbladene ble i stedet brukt til å avstive permer ved innbinding av bøker. Dette bladet ble brukt som fyllmasse i permen på en trykt bok fra 1651, gjenfunnet på 1900-tallet og gitt til statsarkivet. Skinnbrev
Det er bevart forholdsvis lite skriftlige kilder for Agder fra middelalderen. For eksempel mangler Agder jordbøker (fortegnelse over fast eiendom) fra den tiden. Andre landsdeler har jordbøker fra 1300- og 1400-tallet som utgjør viktige historiske kilder. På Agder er det bevart en del skinnbrev fra 1300-tallet og fremover, og disse har ekstra historisk verdi siden jordbøker mangler. Et av de eldste skinnbrevene som oppbevares i statsarkivet, er skrevet ca. 1430-1440. To menn bevitner at Tord Bonde erkjente å ha mottatt betaling av Aslak Olavsson for halvparten av gården Opshus i Valle i Sør-Audnedal. Brevet er skrevet på gården Eikeland i Valle.Eksemplene i Dokumentene forteller er presentert i kronologisk rekkefølge. Det eldste er fra 1400-tallet, det yngste fra 1997 - og omhandler Quartfestivalen. Om Quartfestivalen beretter dokumentene at den i begynnelsen representerte et kultursjokk. Naboer klaget på høyt støynivå. Andre mente at Quartfestivalen førte til økt narkotikaomsetning.