Elg fikk motivasjon til å lage det han mener er ekte, tradisjonell amerikansk musikk. Resultatet er et album med låter som veksler mellom å være country, blues, viser og dixie. Musikken er veldig levende i et rufsete og nært lydbilde. Stemmen kjenner vi fra Dance With A Stranger, og den er like upolert som musikken. Stemmen holder ennå, om du liker den. Her er noen fine melodier. Slik som balladen «Hanging on» der Elg leverer smektende soul a la Percy Sledge. Men totalt sett er det de gjennomsnittlige melodiene til Elg som gjør at dette ikke blir noen stor begivenhet. «The way life goes» passer bedre i puben enn hjemme i stua.
Rune Slyngstad
Elg
The way life goes. (Nama)