«I Guds familie er det ingen som står utenfor. Alle hører med. Svarte og hvite, rike og fattige, homoseksuelle og heteroseksuelle, jøder og arabere, palestinere og israelere, katolikker og protestanter, serbere og albanere, hutuer og tutsier, muslimer og kristne, buddhister og hinduer, pakistanere og indere — alle hører til», heter det på side 30 i denne boken. Og han nøyer seg ikke med dette: «Ja, George Bush og Osama bin Laden hører sammen. Gud sier at alle, absolutt alle, er mine barn. Det er sjokkerende. Det er radikalt», skriver den pensjonerte anglikanske erkebiskopen, fredsprisvinneren, apartheidmotstanderen og menneskevennen i sin nye bok.
Boken har en litt uvant form, men så er den da også skrevet av en ualminnelig mann. Desmond Tutu har nylig besøkt Sørlandet og skapt ringvirkninger med sitt engasjement, sin utstråling og sitt klare budskap. Den som ønsker å kjenne ham nærmere kan lese denne boken.
Oppbyggelseslitteratur er vel en sjanger som vanligvis har nedslagsfelt innenfor en ganske forutsigbar leserkrets. Siden denne boken ikke kommer på ett av de kristelige forlagene og er skrevet av en av verdens mest berømte kristne ledere, vil den kanskje nå lenger og i alle fall andre grupper enn den vanlige «menigheten» for oppbyggelseslitteratur.
Hvert kapittel begynner slik: Kjære Guds barn. Så må jeg som leser bare akseptere det, at forfatteren påstår at jeg er et Guds barn og insisterer på å kalle meg det. Når du har lest boken skjønner du hvorfor.
Tutu har nemlig som overordnet utgangspunkt at vi alle er Guds barn. Og vi er alle brødre og søstre i Guds store familie. Vi er alle med på å virkeliggjøre Guds drøm, nemlig å skape en bedre verden for hverandre.
«Faktum er at Gud forvandler verden her og nå - gjennom oss - fordi Gud elsker oss. Dette er ikke ønsketenkning eller grunnløs tro. Det er min dypeste overbevisning, basert på min egen lesning av Bibelen og av historien».
Og han nøyer seg ikke med det, men fortsetter: «Selv om jeg skriver som en kristen, kan denne forvandlingen erkjennes og oppleves av alle, uansett tro og religion, selv om du ikke praktiserer noen religion i det hele tatt.»
Han kaller seg ikke optimist, men realist. Han ser på verden som den er, og han har jo, som vi vet, sett svært mye av verdens vrangside, da.
Han mener massemediene har sin del av skylden for at verden fremstår som et sørgelig sted. De onde ting blir nyheter fordi de er uvanlige. De vanlige tingene, alt det gode som skjer, blir ikke nyheter fordi de er så vanlige, hevder han. Ikke at han benekter ondskapen, men han mener den hører til det unormale.
En konsekvens av tanken om at alle er Guds barn, blir at Gud ikke har noen fiender, bare familie. Skillene mellom oss betyr ingenting for Gud. Gud vil bare at vi skal elske hverandre, og Gud smiler hver gang vi erkjenner at vi har behov for hverandre, hevder han.
Det kan se enkelt og banalt ut, men faktum er at Tutu gjennom sine fortellinger og eksempler virker veldig overbevisende i sitt revolusjonerende og samtidig gode, gamle og enkle budskap.
Boken er spekket med visdomsord, med spennende bibeltolkning og med visdom og kjærlighet til menneskene og den verden vi lever i. Den er til oppbyggelse i ordets egentlige forstand, og den er befriende lesning. Sjelden brenner jeg sterkere etter å anbefale en bok.
Emil Otto Syvertsen
Viktig og oppbyggelig
BOK
Gud har en drøm
— en visjon om håp for vår tid
Forfatter: Desmond Tutu
Prekener
Oversatt av Benedicta Windt
Forlag: Damm