Attentatet er Hobæk Haffs sekstende roman. Siden debuten i 1956 har hun mer og mer etablert seg som en av de store fortellere i norsk romankunst.

Hun skuffer ikke sine trofaste lesere denne gangen heller. Men den som ønsker å stifte bekjentskap med dette forfatterskapet for første gang, skal ikke begynne med denne boken. Da er andre, som Skammen fra 1996, langt å foretrekke.

I Attentatet forteller hun om Sofia Lvovna Perovskaja, født 1854, og Andrej Ivanovitsj Zjeljabov, født 1850. Hun fra aristokratiet, han av livegne bønder, i et Russland i en despotisk Tsar-tid. «Folkeviljens Romeo og Julie» kalles de i bokens første sang, «Kor». Det er flere slike «kor» i boken. I poetiske vendinger gis det nærmest resymeer av det som skal skje i etterkant. Også kommentarer til handlingen kommer i disse sangene, og refleksjoner over skjebnen til de unge, hvorfor de blir som de blir, samt etiske betraktninger.

Sofia og Andrej møter hverandre som unge aktivister i en politisk radikal gruppering. De blir et par, og må til slutt bestige skafottet, samme dag i 1881. Hun ble 27 år og han ble 31. Dødsstraff var en selvfølge for attentatet mot tsar Aleksander II.

Vi følger de to fra barndommen, får beskrevet deres svært ulike bakgrunn, men også likhetspunkter i de unge menneskenes erfaringer, likheter som et stykke på vei kan forklare hvorfor de to blir radikale og senere revolusjonære som griper til vold mot autoritetene.

Beskrivelsen av landet, Russland i årene fra 1860-tallet til 1880-tallet, er fascinerende, tidvis rystende. De som trodde undertrykkelsen av folket begynte med kommunismen, vil få klar beskjed om de faktiske forh|old. At det én dag måtte komme en voldsom omveltning blir også ganske tydelig. Særlig grotesk blir forholdene skildret når det skjer i «kor»-avsnittenes poetiske språk:

«Unge legende hender/blir lagt på byller og sår,/ på øksehogg så dype/at kjøttet gaper styggere/enn nådigherrens flirende munn, /på hodehår der lusene i stillhet/utbrer sitt fremmedvelde, / hudfolder så fulle av uhumskheter / at selv spritflasken/ kvier seg og viker tilbake, {hellip}.»

Men historien om de to blir ganske komplisert etter hvert. Blant annet flommer det over av personer som nok er viktige i sammenhengen, men de blir for mange, det blir vanskelig for leseren å holde oversikten og tråden. Stedsnavnene blir også svært mange etter hvert, så mange at jeg tok meg i å ønske meg et kart som viste hovedpersonenes bevegelser i det enorme russiske riket.

En annen viktig innvending er at kjærlighetshistorien mellom de to ikke holder hva den lover. «Folkeviljens Romeo og Julie» har ikke, i alle fall ikke fra hans side, den glødende lidenskap som uttrykket antyder. Og de finner hverandre såpass kort tid før de blir dødsdømt at kjærlighetsmotivet bare blir et bimotiv. Langt viktigere fortoner seg skildringen av de to hver for seg, hvordan de utvikler seg til å bli de karakterer de blir, hvorfor de blir terrorister.

Boken er tydelig i sitt moralske engasjement. Vold avler vold, terror rammer uskyldige og løser ingen problemer. På veg til galgen holder Andrej dommedag over seg selv: «Å nei, det ble nok ikke den befrielsen vi håpet på, tvert imot har vi fremkalt en enda større tvang,» tenker han.

Haffs elegante språk er frydefullt å lese, og det kompenserer mye for de svakere sider i fortellingen.

Emil Otto Syvertsen

BOK

Forfatter: Bergljot Hobæk Haff

Tittel: ATTENTATET

Roman

Forlag: Gyldendal