Agder Historielags Årsskrift nr. 81 er det mest omfattende noensinne. Det skyldes blant annet at jubileumsåret 1905 er markert med hele tre velskrevne og innsiktsfulle artikler i årsskriftets første del.

Johan Lauvdal har kartlagt omstendighetene rundt 1905 i en nasjonal og regional ramme. Hans artikkel, «Samhold og strid under unionsoppløsningen i 1905», påviser blant annet at folk på Agder var en aktiv heiagjeng. Alle la vekt på at folket stod sammen med myndighetene, og fra Lister og Mandal amtsting kom følgende melding datert 6. april 1905:

«Samtlige ordførere i Lister og Mandal amt, samlede i Kristiansand S. i anledning at amtingets afholdelse, udtaler sin fulde tilslutning til specialkomiteens indstilling angående konsulatsagens gjennemførelse og forventer, at stortinget hæver Norges ret ved enstemmig at vedtage komiteens indstilling».

Laudal skriver inngående om folkeavstemningen 12. og 13. november, der Lister og Mandal og Setesdal skilte seg ut med høy oppslutning om republikk. I Kristiansand derimot var det noen få stemmer i overvekt for kongedømme.

Ingeborg Fløystad har skrevet om 1905 fra et kvinne-perspektiv, med hovedvekt på kvinneaksjonen til støtte for unionsoppløsningen. Om lag 70 prosent av kvinnene på Agder skrev under på protestlister. Samfunnsengasjement i 1905 resulterte åtte år senere i alminnelig stemmerett for kvinner.

Den tredje jubileumsartikkelen, «Jørgen Løvland — en statsmann», er skrevet av Løvland-ekspert Olav Arne Kleveland. På ulike måter har Kleveland gjennom hele jubileumsåret bidratt til å kaste nytt lys over statsmannen fra Evje. I historielagets årsskrift bidrar han med en artikkel der han karakteriserer evjedølen Jørgen Løvland som «den eneste politikeren fra Agder som har spilt i den politiske elitedivisjonen».

Hver for seg, men også samlet, gir artiklene verdifullt innsyn i folks tenkemåte og handling på Agder i skjebneåret 1905. Samlet gir artiklene også årsskriftet en nødvendig profil.

Årsskriftets øvrige deler er mer tradisjonelle. Andre del omhandler 60-årsmarkeringen av freden i 1945. Anna Helle Nilsen publiserer en oversikt over landsdelens krigsseilere, mens Johnny Haugen har skrevet om illegale aviser, 17 totalt, som noe under halvparten av befolkningen på Agder stiftet bekjentskap med. Haugen nevner blant annet at illegale aviser først og fremst var en informasjonskilde til folk langs kysten og i tettbebygde strøk, og at illegale aviser var mindre utbredt på Sørlandet enn på Østlandet.

Årsskriftets tredje del omhandler deler av Agders industrihistorie med vekt på hva hjørnesteinsbedrifter som Falconbridge, Arendal Smelteverk og Nitriden har betydd for landsdelen og lokalsamfunnene. Den fjerde og siste delen i årsskriftet er av mer generell karakter med artikler om leilendinger og selveiere i det gamle Lista len på 1600-tallet, om likkviler (steinsettinger) i heiene på Agder - og om Husfliden og «Arbejdsskolen for Drenge» i Mandal på slutten av 1800-tallet.

Årsskrift nr. 81 har en klar profil, er innholdsmessig variert sammensatt og har flere bilder, illustrasjoner og kart enn tidligere. Redaksjonskomiteen, bestående av Johnny Haugen, Beint Foss og Rune Holbek, har løftet Agder Historielags årsskrift til nye høyder. Det har formodentlig aldri i lagets 91-årige historie vært bedre enn i år. Det er rett og slett «historisk».

Terje Gitmark Eriksen

**Årsskrift nr. 81 2005

Agder Historielag**